Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Jeg klarer faktisk ikke å huske om det har vært en artist med kun familien sin som korister på scenen før i ESC, dog når har det uansett skjedd og det var våre albanske venner som gjorde det.

Albina het hun som var hovedvokalist og resten av familien Kelmendi heter Albana, Bujar, Albin, Vesa og Sidorela, med tre stykket med fornavn som begynner på Alb måtte disse komme fra Albania, noe annet hadde muligens vært rart.

«Duje» het låten og den plasserer seg trygt inn i kategorien balkan-pop som er så heldig stilt at den kan inneholde både litt stor ballede og musikk som det er mer futt i, en liten twist-pose av en låt med andre ord.

Ikke overraskende var det folket som likte denne låten best, hele 59 av de totalt 76 poengene denne låten dro i land kom fra dem og om det skyldes innflyttere vites ikke, men i Sveits var altså denne låten kveldens favoritt hos de som stemte.

Det å måtte starte etter storfavoritten i finalen kan ikke være lett, men jeg synes våre albanske venner ikke lot seg prege spesielt mye av dette.

Det er sjelden dette landet skuffer oss vokalt og heller ikke denne gangen var det mye å utsette på denne delen av fremføringen, her synges det med mye innlevelse.

Det største problemet var nok at låten fremstod som passe rotete og dermed kanskje ikke føltes som en helhetlig låt, men mer som en fremvisning av den vokale kapasiteten til medlemmene i familien Kelmendi.

Dermed ble det muligens ganske vanskelig å trekke noen budskap ut av denne låten og da blir en slik låt fort ganske forglemmelig og ellers lurer jeg veldig på hvor damene gjorde av den røde kluten etter at de hadde brukt den, Albina så vi strevde med å få den gjemt igjen.

Håper vel egentlig at dette landet snart kan sende noe som ikke oser albansk og som dermed kan overraske oss litt musikalsk neste år.