Dette er et blogginnlegg skrevet av Anders M. Tangen og representerer kun hans personlige synspunkter

Dagens innlegg i serien om årets MGP-tekster er en tekst som virkelig kan strekkes på, tolkes og lese på mange måter. Det blir sikkert også gjort. Så er det jo slik, at en sangtekst er et kunstuttrykk. Og kunsten skal være fri. Så er det opp til oss å legge mening i den. Men, det er sjelden at det er klokt og relevant å ta tekstene helt bokstavelig. Også i Melodi Grand Prix dukker det opp tekster som setter oss på en prøve her. Jeg kan kanskje bare minne om «A monster like me» fra 2015. Hva er det grusomme det henvises til, og som vokalisten i Kjetil Mørlands skikkelse innrømmer i starten av låta?

I årets MGP er låta Mileos «You´re mine» ved siden av Gåtes «Ulveham» tekster som ved første lytt, eller første møte framstår brutale, urovekkende og blodige, dersom vi velger å ta de helt bokstavelige.

Besettelse

Mileo, som egentlig heter Miles Curtis Sesselmann har i flere intervjuer blitt spurt om hva sangen handler om. Det som går igjen i svarene er at dette handler om å være besatt og eiesyk i forhold til det mennesket du er forelsket i, eller er så heldig å ha et forhold til. Han har skrevet låta selv, og er en erfaren produsent og låtskriver med låter til Madcon, Chris Holsten, Mugisho, Alexandra Joner og Adelen på sin CV.

Mørkt

Sangen «You´re mine» handler i d et ytre om en som har en kjæreste, men så blir forholdet truet, og det går fryktelig galt. Det er fryktelig mørkt det hele. Den er åpe for tolkning, og har vakt reaksjoner.

Min tolkning av sangen «You´re mine» er noe i denne retningen: Når man så føler seg usikker i forholdet, og det begynner å skrante litt på grunn av noen utenfra, så kan destruktive og fæle tanker dukke opp i hodet. Også som mareritter. For meg er «You´re min» en reise inn i et forstyrret og destruktivt hode. Hoder som ofte kan framstå som sjarmerende, smilende og hyggelige utad. Men med et eiesykt sinn, som er villig til å tenke på å gå så langt som til de verste handlinger for å få sin «kjæreste» alene. I de fleste tilfeller er det da en lang vei fra tanke til handling. Dessverre har vi likevel både i Norge og andre hatt nok eksempler på at enkelte mennesker har vært så forstyrret at de har tatt de grusomme tankene helt ut til handlinger. Særlig i den siste tiden har vi sett flere slike tilfeller i Norge, og derfor har noen reagert på denne teksten.

Blogg: «A monster like….Mileo»?

Satire

Men meg er dette en satirisk historie. En historie som har som formål å vise det motsatte av det den i det ytre forteller om. Jeg ser dette som en karikatur av hvor «skrudde» mange av oss, kanskje alle, kan bli når vi blir besatt av et forhold. På samme måte som Gåtes låt «Ulveham» som handler om å drepe broren eller moren sin for å kvitte seg med en forbannelse, så er «You´re mine» i bokstavelig forstand helt forkastelig. Å tolke Gåtes låt som en støtte til å drikke din blodet til din mor, eller Mileos låt som en støtte til å ta livet av folk blir å ta det for bokstavelig etter min mening. Det er mer en reise inn i våre sinn og tanker og følelser som dukker opp når vi er besatt av kjærligheten og føler oss truet. For meg viser teksten i større grad hvor «syke» vi kan bli av sjalusi og eiesyke. Det gjøres gjennom et satirisk grep.

I et parti av teksten før refrenget kommer deg jeg ser som nøkkelen til å forstå teksten:

Og det er jeg, jeg, jeg tror jeg må være forvirret, babe
Den eneste jeg vil ha er deg, babe
Vel, det er greit, dude
Fordi du er min, du er min, du er min
Du vet, jeg ville aldri skadet deg, baby
Med mindre du prøver å forlate meg, da, kanskje
Men det er også greit
Fordi du er min, du er min, du er min

Varsel-trekant

Og til slutt i teksten går det da også galt. Dette er jo en sosiopat sitt sinn som snakker. Det er sykt. Men slike sinn finnes. Er vi ikke på vakt kan vi alle få slike destruktive tanker. Derfor kan sangen «You´re min» også fungere som en advarsel om å la våre mørke tanker få ta overhånd.

Jeg begravde henne, er det greit? (Åh)
Jeg synes hun har det bra
Vel, hun er død, men hvem bryr seg likevel?

En grusom skildring av hvor galt det går når verden kun dreier seg om meg, meg, meg. Dette understrekes da også i teksten ved å gjenta «mine, mine, mine, mine» Slik sosiopater har lett for å tenke. Alt dreier seg om dem, og ingen andre har noen betydning. Heller ikke deres liv. Alt pakkes inn en lett melodi med lette rytmer. For meg en understreking av faren ved å la de mørke tanker få overtaket, det gir et sykt sinn der selv det mørke og det grufulle blir lett og naturlig.

Hele låta kan sees som en varsel-trekant.