Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Med så å si alle låtene avslørt kan man vel nesten si at årets tema er 90-tallet, en god del av årets låter har klare koblinger til akkurat dette ti-året, er ti-år der kanskje vår elskede konkurranse ikke gjorde så mye ut av seg, i hvert fall ikke på hitlistene.

Men, hevnen er som kjent av og til veldig søt og dette ti-året har altså valg 2024 for å komme tilbake med ny kraft og vitalitet til vår kjære konkurranse.

At et ti-år som dagens unge ikke har noe egentlig forhold til annet enn at de kanskje ble født da tror jeg foreldregenerasjonen deres må ta litt av skylden for, bruken av sånne nymotens ting som Spotify og andre steder der musikk kan lastes ned er så enkelt at både mor, far, tante, onkel, bestemor og bestefar klarer det helt av seg selv og noen av dem har sikkert lastet ned låten til østeriske Kaleen blant annet.

Og så er det jo den tingen med god musikk at den blir tidløs og finner nye fans uansett hvor lenge siden det er den ble gitt ut.

For en som er såpass voksen at han husker ESC på 90-tallet og var til stede på 7 av de internasjonale finalene personlig finner jeg det litt morsomt at den uptempo popmusikken med kule rytmer, heftig vokal og stor dansbarhet ikke akkurat var veldig til stede i konkurransen tilbake den gang da.

Den mest kjente låten fra det ti-året er kanskje det britiske bidraget fra 1996, Gina G og låten «Ohh Aah..Just A Little Bit», den låten ble en stor hit, men kom bare på en 8.plass i finalen, det skyldes nok at de som satt i juryen antagelig ikke hadde helst sans for slik «moderne» musikk og at damen selv ikke hadde en helt heldig dag vokalt.

Må heller ikke glemmer vinnerlåten fra 1998 Dana International og hennes låt «Diva», til tross for ikke all verdens vokal innsats der heller hadde det skjedd en endring siden 1996 og det var at telefonavstemming var innført og da ble straks slik musikk satt mye mer stor pris på.

Med unntak av 1999 var det orkester man brukte, noen som før nevnte Gina G hadde heldigvis for henne mesteparten av musikken på bånd, det var faktisk bare litt klimpring fra fioliner som var orkesteret sin innsats på den låten.

Det at 90-talls partylåter sjelden virker med stort orkester fikk den spanske artisten i 1993 virkelig føle på kroppen, Eva Santamaria sang låten «Hombres» og der ble store forventninger før finalen rett og slett blåst av banen.

La meg ta dere som er unge tilbake 31 tilbake i tid, internett var i sin sånn passe spede barndom og noe de fleste av oss knapt hadde hørt eller sett og med fraværet av det fantes heller ikke slike ting som Facebook, Instagram og TikTok.

Så finaler fra andre land en nabolandet Sverige var noe vi ikke hadde tilgang til, med mindre vi kjente noen som bodde i det landet som kunne være greie og ta opp sin finale på video og sende den til oss i posten.

Dermed var Adresse-programmene den første gangen man så og hørte de aller fleste av årets låter så da var de ett mye støtte greie da for oss fans, vel vi i MGP-klubben brukte noen år å få en kopi av videoen med alle låtene fra NRK så vi hadde av og til vårtreff før Adresse-programmene og var dermed først ute.

Tilbake i 1993 ble raskt Spania en stor favoritt blant fansen og det skyldes nok at forhåndsvideoen deres så slik ut:

Kul låt ikke sant og forventningene var store før finalen i Millstreet og skuffelsen deretter når det var dette vi ble presentert der:

Ryktene sier at frøken Santamaria ikke ønsket denne versjonen, men at spansk TV insisterte på denne orkesterversjonen og ja da får man vel ta til takke med en 11.plass da.

Heldigvis for årets artister så har de all musikken sin på en lydfil så den låter helt lik det vi allerede har hørt, så den største utfordringen for dem er vel heller å huske alle dansetrinnene og ikke minst levere varene vokalt, der har vi sett mang en artist gått i baret før.

Tiden vil vise om det er en av denne typen låt som tar med seg pokalen hjem i år, eller om de som stemmer går for noe helt annet, erfaringsmessig sett faller få slike låter så veldig godt i smak hos juryen, men kanskje årets jury tenker annerledes?

Så hvis 90-tallet faktisk ringte tror jeg det vil si at de håper at låtene deres fremføres på en kul og fremragende måte og at ingen av dem gjorde skam på ti-året.