Dette er et blogginnlegg og representerer kun skribent Anders Martinius Tangens synspunkter.

UROVISION

Så er dagen her. I kveld skal rundt 200 millioner seere kåre en vinner. Juryene skal si sitt, og folket skal si sitt. Jeg har innført begrepet «Urovision» om årets Eurovision. Det har dessverre vist seg å være mer enn en vits. Men, etter å ha tatt noen magedrag med frisk luft, og vært litt borte fra Eurovision-bobla i et halvt døgn har jeg noen beroligende tanker til meg selv, som kanskje andre også kan ha nytte av. Derfor deler jeg disse.

NÅ SKJER DET SNART NOE FÆLT DERE

Det har føltes surrealistisk å følge dekningen både på sosiale medier og på vanlige medier av årets Eurovision. Som en slags skrekkens «minutt for minutt» har det vært en nedtelling mot det fæle som kanskje skal skje. Nærmest som en bisarr nedtelling til en offentlig henrettelse. Men hva vet vi egentlig, om skjærer bort alle rykter og spekulasjoner. Det er et viktig spørsmål i et møte med internett hvor det hvert kvartal fjernes 1,5 milliarder falske konti. Konti som har ofte har som formål å splitte oss, spre falske nyheter og gjøre oss urolige. Mye kan tyde på at det har lyktes. Det kom en «lekkasje» fra italiensk TV av det som tilsynelatende er resultater. I etterkant har det vist seg ifølge italiensk TV at disse resultatene ikke stemmer. Falsk alarm altså.

Det er masse spekulasjoner og rykter om den nederlandske artisten. Rykter i alle retninger. Jeg har sjelden sett så mange rykter og spekulasjoner uten fakta noen gang.

FASIT SÅ LANGT

Hva om vi så om vi forholder oss til hva som faktisk har skjedd?

• Demonstrasjonene som var sist torsdag gikk fredelig for seg, for det meste. Og sendingene har gått som planlagt
• Den nederlandske artisten har fortsatt ikke blitt diskvalifisert, og vi vet ennå ikke hva som har skjedd. Han kan utmerket godt fortsatt være med, og for den saks skyld vinne
• De lekkede stemmetallene fra italiensk TV er i beste fall ufullstendige ifølge Rai. Så ikke noe vi skal få hverken panikk, eller jubelrus av

Det som da står igjen er at det har blitt gjennomført to semifinaler, som har gått på skinner. Det har ikke vært alvorlige hendelser i Malmø, som vi kjenner til i alle fall, mot fans eller andre. Og i kveld kan vi få en finale uten at noen er diskvalifisert. Nederland er fortsatt med.

Så veldig mye av bekymringen og «skandalene» er et resultat av høyt spenningsnivå, og et internett på høygear. Vi lar oss hisse opp og bekymre, før det egentlig er noe å bekymre seg over.

PUSTER MED MAGEN

Derfor vil jeg også i oppladningen til kveldens finale fokusere på gleden over at det helt faktisk sett har gått bra så langt, ser ut til å gå bra, og at det kan bli en fullverdig, flott finale med en rettferdig vinner. Jeg oppsøker ikke mer nett enn jeg trenger. Men hører på Grand Prix musikk og tar fram hattene vi skal ha i kveld.

Dersom noe annet skulle skje i løpet av dagen, så skal jeg nok overleve det også. Men, jeg tror det er viktig å forholde seg til bekreftede fakta og nyheter fra offisielle kilder når det faktisk skjer noe. Og ikke til kilder som lager masse støy om det som kan komme til å skje.

I alle fall puster jeg roligere med en slik tilnærming og gleder meg til finalen, her jeg sitter i et litt hustrig Oslo, med hettegenser og fyr på peisen.

Jeg er «Optimist – og vet det går bra til sist». Eller….»Optimist – og tror det går bra til sist».

Happy Eurovision alle sammen!