Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Vanligvis skal det å ha 82% sjanse for å kvalifisere seg til finale holde i massevis, men får vår polske venninne Luna gikk tårnet hennes i sjakk matt og finaleplassen var faktisk sånn passe langt unna da det manglet 12 poeng og 2 plasser på resultatlisten for å komme seg dit.

Et par tre gode poengsummer holdt ikke når resten av de som stemte var temmelig likegyldig til en låt mange hadde tro på og som også gjorde det godt i Adresse Malmø selv om en topplassering der absolutt ikke er en garanti for ESC-suksess.

Vanligvis har enkelt land som Polen som har en god del av sine innbyggere som arbeidstagere i andre land en fordel når det bare er telefonstemmer som gjelder så på en måte er det kanskje et sunnhetstegn at det ikke gikk veien for dem denne gangen.

Når man ser på fremføringen fremstår det som om de som planla showet muligens tok litt for mye tran og slengte rett og slett altfor mye inn på de tre minuttene man har til rådighet og da blir det mye å tenke på for en stakkers artist som skal komme seg gjennom dette og hele fremføringen fremstod i grunnen rotete og uforståelig.

Luna måtte avlyse noen av forhåndskonsertene grunnet stemmeproblemer og akkurat de problemene var hun ikke helt kvitt når hun kom til Malmø, vokalt ble nemlig det vi fikk høre svakt og puslete til tider og det som skulle være de imponerende delene av låten forsvant helt og det straffet seg må man kunne si.

I de siste 10 ESC-konkurransene har våre polske venner kvalifisert seg 50% av gangene, så da skulle en tro at det burde gå veien neste år da, det er sjelden låtene derifra der er noe feil med, de felles som oftest av det som skjer på scenen.