Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Akkurat som i den andre semifinalen manglet våre australske venner i gruppen Electric Fields noen få poeng på å ta fra Serbia sin finaleplass, dog hadde de hentet inn de 5 poengene hadde de likevel ikke tatt seg til finalen, for våre serbiske venner har noe våre australske venner ikke har, nemlig gode ESC-naboer som var rause poengmessig.

Dette langveisfarende deltagerlandet har faktisk vunnet semifinaler hele 3 ganger, men de 2 siste gangene de har gjort det har de bare endte på 9 plass i finalen og denne gangen gikk det enda verre med den sure 11.plassen i sin semifinale.

Noe nytt brakte de på banen, nemlig språket yankunytjatjara og det prates av kun 600 mennesker så faktisk et utrydningstruet språk vi snakker om, kanskje denne låten kan gi det ny vitalitet, hvem vet.

Musikalsk kan man vel ikke si at det ble brakt så mye nytt på banen, alt i alt var vel dette en ganske så standard rask låt med etniske undertoner og det har vi hørt noen ganger i vår elskede konkurranse og skal slike låter fenge må man få stemningen i låten frem på scenen og det klarte man ikke her i det hele tatt.

Det som skjer på scenen, fremstår faktisk litt amatørmessig og rotete og man har vel sett russerevyer med bedre koreografi og når vokalisten i tillegg tar litt for mye av så blir det skrikende vokal til tider og det trekker også ned.

Synd, for låten hadde potensiale og man kan ikke annet enn å elske at land tar med seg elementer fra sin egen kultur, dog man må ha en helhet på scenen og jobber man mer med den saken er nok våre australske venner tilbake i finalefeltet neste år såfremt de sender en OK låt da.