Dette er et blogginnlegg og representerer kun Knut Olav Halseths mening og smak om låtene i årets sesong.
Da er min oppsummering av Eurovision-sesongen 2024 kommet til sin med de låtene jeg har på min personlige Topp 10 fra sesongen (utenom de som deltok i Malmø).
10. Bashar Murad – Wild West – Island
Vi vet alle om kontroversene på Island i år, så jeg skal ikke rippe opp i de. Annet enn at islendingene gikk glipp av finaleplass og en plassering på venstre side av poengtavla ved å ikke sende Bashar Murad. Han overrasket oss alle med en kul låt med en fin eim av country, og med en lekenhet i sceneshowet som viste at dette er en artist av stort format. Personlig håper jeg at Murad ikke gir slipp på Eurovisiondrømmen, og at han vil få sin revansje etterhvert.
9. The Roop – Simple Joy – Litauen
The Roop måtte ta til takke med 3. plass i den nasjonale finalen i Litauen, men uansett så er dette en utsøkt poplåt. Også her en smittende lekenhet over framføringa som gjør låten til en fin humørpille om det å ta vare på de små gledene i livet.
8. Peter Pan Quartet – Edhe një herë – Albania
Igjen en type låt fra Festivali i Kënges som vi sjelden hører i Eurovisionsammenheng. En slentrende og underfundig rockelåt med en vokalist som med sin framtoning virkelig understreker denne underfundigheten. De vant prisen som beste nykommer, noe som jeg synes er høyst fortjent. For dette er originalt og spennende.
7. OLLIE – My Friend – Estland
I år fikk jeg virkelig vondt av det OLLIE opplevde for andre år på rad i finalen i Eesti Laul: Å stå igjen som en av to mulige vinnere og så ende opp med den bitre 2. plassen. I et sekund kunne jeg se skuffelsen hans før kamera vendte oppmerksomheten mot vinnerne. For igjen stilte han med en kanonsterk rockelåt som han etter min mening hadde fortjent en sjanse på Eurovisionscenen med. Han har den sterke tilstedeværelsen og formidlingsevnen en god rockeartist skal ha, og jeg håper virkelig han ikke gir opp, Eesti Lauls historie viser nemlig at tålmodighet lønner seg!
6. Mahmood – TUTA GOLD – Italia
Jeg er vel blant de få som ikke var den helt store fanen av Soldi i 2019, og låten sammen med Blanco i Torino-22 var heller ikke helt der for min del. Men her traff Mahmood blink i mine ører. En sterk framføring av en helt nydelig poplåt av beste italienske merke. At han akkurat ikke nådde Topp 5 i Sanremo overrasket meg virkelig, men for meg var dette bekreftelsen på hvilken stor artist og kunstner Mahmood er.
5. Durlanski – Muzika – Serbia
Så til en låt som skårer høyt på originalitet. For er det en sjanger som har vært kraftig underrepresentert i Eurovision så er det jazz. Nå skal det sies at selv om jeg kommer fra Molde så er ikke jazz min favorittsjanger, men denne låten her er unntaket som bekrefter regelen. En lengtende trompet som forfølger deg gjennom låten parret med intens snakkesynging gjør dette til en stor opplevelse. Durlanski hadde med denne låten høstet stor applaus på en klubbkveld i Alexandrakjelleren under Moldejazz!
4. Luan Durmishi – Përsëritja – Albania
Men når vi snakker originalitet … Luan Durmishi tok pusten til meg og mange andre internasjonale fans som fulgte Festivali i Kënges før jul med denne eksentriske og helt spesielle låten. Eller låt, dette er mer en performance act. Om at repetisjon er det som fører til læring. Bare det å lage musikk med det som tema er jo totalt utenfor allfarvei for den jevne låtsnekker! Og måten Durmishi understreker budskapet i sin framføring, det er rett og slett rått! At han ikke kom til finalen er det få som skjønner, bl. a. vant han avstemninga blant Wiwibloggs’ lesere om hvem som burde ha representert Albania i Malmø. Rett og slett det beste eksemplet på at FIK er vel verdt å følge hvis du vil oppdage ny og spennende musikk!
3. Dag Erik Oksvold og Anne Fagermo – Judge Tenderly of Me – Norge
For en som elsker country er denne låten fra vår egen MGP-finale ren nytelse. Den er oppe der og nikker i forhold til tidenes countrylåt i Eurovision, Calm After The Storm som ble nr. 2 i 2014. Anne og Dag Erik framfører låten så ekte og så fylt med varme at jeg får en klump i halsen. Dette er bare vakkert, egentlig har jeg ikke mer å si.
2. Annalisa – Sinceramente – Italia
Min ubetingede favoritt i årets Sanremo. Fengende, livsglad og en humørpille av dimensjoner. Et refreng som setter seg på hjernen og som gjør meg bare lykkelig. Jeg vet noen synes det refrenget er vel repeterende, men i mine ører er det en innertier. En låt det er umulig å sitte rolig til!
- Anet Vaikmaa – Serotoniin – Estland
Men den som reddet hele sesongen for meg var Anet Vaikmaa i Estland med denne enkle humørpillen her. Akkurat den låten jeg trengte i en sesong med så mye utenomstøy som fratok meg mye av energien og Eurovisiongleden. Men da var det bare å ty til Anet og Serotoniin for å få tilbake smilet og litt av gleden. Jeg elsker alt ved denne låten, og ved framføringa, den smittende gleden hun viser er også med på gjøre at det er denne låten som jeg først og fremst har med meg fra sesongen. Og som altså berget den for min del.
Det har vært en glede å få presentere disse femti låtene fra årets mangeslungne sesong. Her er det nok mange som savner sine favoritter, og det har jeg stor forståelse for. Så nevn gjerne dine favoritter i kommentarfeltet under artikkelen på vår Facebookside.
