Dette året var det Beograd vi satte nesen mot får å nyte årets finaler live.

Og grunnet en rekordstor semifinale året før med hele 28 bidrag innførte man fra dette året 2 semifinaler.

Dermed var det 38 land som i to grupper av 19 land kjempet om 10 finaleplasser hver. Og i finalen møtte de datidens 4 store + arrangørlandet.

Siden man også fordeler land som har en geografisk og stemmemessig sammen-tilhørighet med likt på de to semifinalen hindrer man altfor mye nabostemming. Helt klart en av de beste forandringene man har opplevd når det gjelder regler.

Alle de nordiske landene kom seg greit til finalen, vel Sverige kom egentlig på 12.plass, men grunnet at juryen likte dem så godt fikk de den tiende plassen fra semifinale 2. Hva Makedonia som slo Sverige med 10 poeng synes om det vites ikke.

Som dere sikkert husker ble Maria Haukaas Storeng som hun het da nordisk mester det året og Norge var det eneste nordiske landet som hevdet seg skikkelig på resultatlisten.

Foran seg på resultatlisten hadde Maria tre damer fra Armenia, Hellas og Ukraina.

Men, ingen av damene kunne gjøre noe med den russiske sjarmøren Dima Bilan som fikk alle til å tro på hans budskap i sangen.

Og underlig nok kom Dima «bare» på tredje plass i sin semifinale, men satte altså damene på plass i finalen.

Ingen av låtene som endte på toppen ble vel ikke akkurat svære hits, men la oss se nederst på resultatlisten i stedet.

Ikke mindre enn 3 låter kom på 14 poeng, men siden låter skal rangeres var det hvor stor det beste poengsummen de fikk som avgjorde plassering.

Dermed endte Tyskland som fikk en 12’er på tredje siste plass og Polen som fikk en 10’er på nest siste plass.

Da var det dermed Storbritannia som «bare» kunne slå i bordet med en 8’er som best som fikk den sure sisteplassen.

Så selv om Andy Abraham sang om «Even If», altså «Selv Om» gjorde det altså svært lite inntrykk på de som stemte.

Ikke at låten var så dårlig den, det svingte til tusen og vokalt var det helt greit det vi hørte.

Men, karen manglet så sårt litt sjarme som kunne komme gjennom TV-skjermen og en typisk backing-bandoppstilling blir kjedelig TV.

Andy som ble født i 1964 ble først kjent etter at han kom på andreplass i britiske X-faktor i 2005.

Året etter kom hans debut-album helt opp på 2 plass på listene, neste album kom så vidt inn på en topp-20-plassering.

Men, da hans tredje album som kom i 2008 med samme tittel som hans ESC-bidrag bare klarte en 67.plass var i grunn karrieren som plateartist over.

Det skal sies at det kom ett album til i 2012, men det solgte vist veldig dårlig.

Han livnærer seg fortsatt med musikk, han har vært med på diverse turneer som vokalist også sammen med barnekor.

I 2015 hadde han en rolle i musikalen «Godspell», der sang han blant annet samme med Jade Evan som deltok for Storbritannia i 2009.

Ellers er karen gift og har to barn og skulle hele musikkarrieren falle i fisk kan han jo ta opp bussjåfør-yrket han hadde før han ble artist.

Uansett, det svinger av låten som kom sist i 2008, det skal låten ha.