Aserbajdsjan og Safura Alizadeh med «Drip Drop» er escNorges favoritt til seieren i Oslo. Bak Safura, lurer Kristina fra Slovakia med kanskje årets overraskelse – mens et kobbel av utfordrere, viser at det kan bli svært jevnt i årets Euro-finale.
Både skribenter og faste brukere har trillet synspunkter og poeng på samtlige 39 bidrag – og her kommer vår samlede dom over Didrik og hans konkurrenter i mai.
Enig eller ikke enig? Skriv en kommentar – og stem frem dine favoritter i vår egen store 2010-avstemming (link).
Friske og moderne rytmer starter årets heat. Om den huskes, er en helt annen sak – men bør i en svak semifinale ha gode muligheter for å kvalifisere seg.
Noen av oss la merke til en tiltakende melodi inne i «dette her». En av oss var også ganske begeistret for dette meget russiske og bokstavelig talt triste greiene. Kan vi virkelig oppleve å se en finale uten storebjørn i år…?
Estland fikk kanskje blod på tann da de gjorde det veldig bra i Moskva med et litt annerledes bidrag. Vi er enige om at «Siren» også er annerledes – samt at Estland i år ikke kvalifiserer seg. For de som liker musikkvideoer utover det vanlige; er «Siren» verdt et besøk…
Slovakia har aldri gjort det bedre enn nummer 18 i en finale på sine fire tidligere forsøk. Er det opp til oss, bør denne tiltalende og sjarmerende melodien sørge for at den rekorden slås kraftig i år. En av våre favoritter.
Et passende uttrykk for årets finske bidrag er kanskje «finsk»! Sjarmerende og annerledes enn hva finnene har sendt på mange år. Slår sjarmen til de to jentene til, kan kanskje Finland også i år nå finalen. Tror vi…
En fin låt og et fengende refreng blir noe ødelagt av en vovet tekst og – i den nasjonale finalen – en noe svak fremføring. Halvparten av oss har denne svært høyt opp på våre lister – og det redder en firer for Latvia.
Serberen Milan har fått mer oppmerksomhet for utseendet enn for låta. Vi triller en toer, for noen av oss fant noe meget sjarmerende inne i dette meget etniske og balkanske kaoset.
8 BOSNIA-HERCEGOVINA
Bosnia skuffer stort i år med en intetsigende rockelåt. Dette var kanskje det bidraget av alle vi var mest enige om – og da er en toer en veldig trygg karakter på denne.
Enige var vi ikke om Marcin, der ytringene gikk fra totalt slakt til toppkarakter. Samlet sett vant de som ønsker at Polen skal forbli i semifinalen – og vi gir Polens noe usammensatte bidrag en laber toer.
10 BELGIA
Tom Dice ble valgt internt i Belgia i år – og synger om gitaren sin og seg selv. Det synes vi er helt greit, og i årets heat – er dette jordnært og ekte. Fireren er råsterk!
Dette er en «veldig» ballade, kanskje typisk for Malta – og av den typen som det egentlig er vanskelig å finne noe galt med. Midt på treet på alle måter, men kan trolig ha en sjanse til å nå finalen.
12 ALBANIA
Inn med friske og raskere rytmer etter en drøss med ballader og alternative bidrag. Det kan Albania dra nytte av – og de bør kunne nå høyt i denne semien. For to av oss er dette en innertier!
Ekte og etnisk fra grekerne i år. Vennene er kanskje mer fremtredende enn George selv på scenen, og der «Opa» blir regnet som anonym og anmassende av noen – har den gått rett hjem hos andre. Er det opp til oss, er Hellas finaleklar – igjen!
En ballade i Malta-klassen, som vi trygt plasserer i den forglemmelige klassen for standarde ballader. De som liker portugisisk, bør nok benytte seg av anledningen til å se denne i semi-finalen…
Makedonia kjører på med gitarer i år – med et snodig rap-innslag midt i låta. Etter å ha blitt snytt av juryene for en finaleplass to år på rad – har landet vel i år bare seg selv å takke om de i år igjen må stå på sidelinja.
Hviterussland byttet låt i siste liten – og det har trolig sikret noe som kan bli en stor overraskelse i år. «Butterflies» er en rolig ballade, nesten hymne med assosiasjoner til en eller annen søt Disney-scene. Vi velger således å se bort fra en noe snodig engelsk og finner heller frem lighterne…
Island smeller til med noe som delte anmelderne på midten – og om en slags Euro-typisk dancepop-sak – er smakfull eller smakløs, ble vi aldri enige om. Denne isfriske saken sender allikevel Island direkte til finalen – og avslutter en semifinale preget av kjønnsløse ballader og mer eller mindre rare ideer.
Stakkars Litauen må på scenen først i en betydelig sterkere semifinale enn den første – der også vi nordmenn har lov til å stemme. Akkurat det vil trolig ikke hjelpe denne øst-funken – skjønt en av oss var meget begeistret over dette…
Med Armenia starter krigen om ti finalebilletter. Denne låta starter forholdvis anonymt, men så bærer det avsted med et repeterende tema/refreng som fester seg i øregangene – og gjør Eva Rivas til en våre storfavoritter i år.
En sakte pianoballade på hebraisk utvikler seg et lite fyrverkeri av en låt det siste minuttet, litt på lik linje med vårt eget bidrag. Harel har en bra stemme – og vil trolig føre Israel til finale.
En låt som høres ut som er bygget på minst fire 80-talls slagere (vi sier ikke hvilke…). De aller fleste av oss velger derimot å se bort fra «inspirasjonskildene», og gratulerer heller vår nabo i sør med et bra og iørefallende bidrag i år.
Michael var internt valgt av Sveits som deres representant i år – og velger for første gang på mange år å synge på fransk. Låta delte oss på midten, og fikk poeng på hele skalaen. Derfor er en treer en trygg karakter å sette – men i dette startfeltet vil det trolig ikke være nok for en finaleplass.
Svenskenes låt blir alltid møtt med store forventninger. Om forventningene i år blir innfridd, er vanskelig å spå. Anna kan drukne i en sterk semifinale, men hun kan også føre svenskene høyt etter noen magre år. Vi er usikre, men setter en optimistisk firer – og finaleplass.
Vår store favoritt i år er Aserbajdsjan, som sender en moderne ballade med R&B-elementer som kan sørge for at neste års finale blir arrangert i Baku. Nøkkelen ligger her i at Safura gjør en god opptreden på Fornebu. Men en finalebillett er ubestriden – og vi forventer nok en god plassering til landet som i fjor ble nummer tre, bak Norge og Island.
8 UKRAINA
Det har vel sjeldent vært noe mer surr i en nasjonal uttakning enn i Ukraina i år. Første artist og låt ble sløyfet, deretter ble Alyosha og hennes egentlig vinner diskvalifisert – og «Sweet People» ble valgt på overtid som landets bidrag. Vi synes vel at det meste her smaker av nettopp overtid, og Ukraina har bestrevet seg til Oslo med en anonym låt som vi trolig ikke vil høre noe mer til.
Sieneke har opplevd å toppe de hjemlige listene med denne låta, skrevet av smurfefar Fader Abraham. Dette er ikke dans på lokalet, men dans langt inne i Innbygda og Utbygda. Vi er delt et sted mellom disse bygdene, og er livredd for hvor mange som kan bli gående mer eller mindre ufrvillig å synge «Sha-la-lie» i vår.
Ovi fra Romania og Bryne er kjent for to hjemlige opptredener i MGP – uten suksess. Her har han slått seg sammen med den rumenske superstjerna Paula, og kommer opp med et kanskje litt masete, men fengende refreng som fører Romania direkte til finalen!
Slovenia forsøker å kombinere hjemlig folk med klassisk rock. Vi føler vel at ensemblet her vel ikke helt har truffet de riktige trekkspillknappene her, og spår at Slovenia blir stående uten en finalebillett i år.
1993-vinner Niahm Kavanagh er tilbake i showet – og kommer med en typisk irsk ballade, som har fellestrekk med vår egen «My Heart Is Yours». Vi tror Niahm hever denne låta nok – og sender Irland til sin første finale på mange år.
Frisk dancepop fra Bulgaria i år. Til tross for at bidraget fremføres på bulgarsk, er refrenget stort sett gjennomført med lett gjennkjennelige «åh-åh-åh…». De fleste er positive nok til denne låta, til at vi kaster en svak firer. Allikevel: I denne semi-en holder det faktisk ikke til en finalebillett.
Her kommer en låt som kan bli en stor overraskelse. En rolig gitarbasert popballade som har et refreng som klistrer seg i ørene. Vi er begeistret – og plasserer Kypros helt i årets toppsikt med en solid femmer!
Denne trioen er ved siden av Irlands Niahm Kavanagh, de eneste tidligere deltakerne i årets heat. Fmminem deltok for Bosnia i 2005 og ble da nummer 14. Er det opp til oss, blir det en ny finale for en av årets sterkeste ballader – og kanskje også en topp 10…?
Shine er blant annet skrevet av vår egen Hanne Sørvaag – som dermed har to låter med i årets finale. Vi er derimot stort sett enige om at selv om «Shine helt klart har gode elementer i seg, vil den trolig bli for anonym i årets startfelt.
For første gang i historien skal Tyrkia avslutte et startfelt – og kommer med en av årets både mest interessante grupper og låter. «We Could Be The Same» scoret høyt fra samtlige i panelet – og vi tror at Tyrkia igjen er sikret en høy sluttplassering.
Krølltoppen Daniel skal sørge for at rekken av labre, spanske plasseringer skal ta slutt i år. Vi mener at årets eneste vals er så ekte, gjennomført og iørefallende at en meget høy plassering bør være innen rekkevidde.
Vi ønsker Didrik all hell og lykke i finalen i Oslo den 29. mai. Et par av oss synes ennå at «My Heart Is Yours» virker uengasjerende og «konstruert» – men det var dette med det magiske sisteminuttet, da….
Det nytter ikke å hete Stock og Waterman med millioner av solgte singler – og komme opp med refreng som ikke finnes. Låta skal visstnok omarbeides til Oslo-finalen, men foreløpig holder dette ikke mål, dessverre.
Store diskusjoner om Jessy og denne fotball-låta, som også vil bli brukt som årets VM-låt i Frankrike. Vi hører poenget, men har svært delte meninger om hvordan dette vil slå an i Telenor Arena. Frisk – men repeterende, er kanskje et par stikkord som passer for årets franske bidrag.
Tyskland ankommer Oslo med et fenomen, der Lena trolig vil gi landet høyere ratinger enn på mange år. «Satellite» er en moderne og veldig utypisk låt for konkurransen, og det skal bli veldig spennende å følge dette bidraget under avstemninga.