Hvordan har det seg at en krigsherjet nasjon, hvor statskupp etter statskupp avløste hverandre på nittitallet og hvor korrupsjon, politisk forfølgelse, pressesensur og misere er daglig kost, henter inn den svenske produsenten Anders Bagge, filmskaperen Rupert Wainwright og den verdensberømte koreografen JaQuel Knight til å forbedre et bidrag, slik at landet blir en mulig vinnerkandidat i Eurovision Song Contest? I Aserbajdsjan, ”The Land of Fire”, er ESC en del musikk, en stor porsjon dramatikk og mye politikk.
Da det tidligere Sovjetunionene ble erklært oppløst i 1991 fikk Aserbajdsjan tilbake sin etterlengtede frihet og uavhengighetserklæringen ble vedtatt av høyesterett i løpet av noen få desemberdager. Det meste var tilrettelagt på forhånd, president var valgt og landets flagg vaiet igjen på toppen av nasjonale maktinstitusjoner, som før bolsjevikenes inntog den 28.april 1920.
Men dessverre ble den gjeninnførte friheten raskt overskygget av år med krig og konflikt om området Nagorno-Karabakh. Aserbajdsjan nabo Armenia, som også hadde fått sin frihet tilbake noen måneder før, kom Nagorno-Karabakh til unnsetning da Aserbajdsjan forsøkte å oppløse den felles styringen av området. Konflikten resulterte i at Aserbajdsjan mistet 16 % av sitt areal (inkludert Nagorno-Karabakh), 30 000 azerbaijanere ble drept og en million mennesker ble fortrengt fra sine hjem.
Armenia, som i dag okkuperer Nagorno-Karabakh har til tross for kritikk fra FN ikke vært villig til å trekke ut sine styrker og gi området tilbake til det muslimske Aserbajdsjan.
Denne politiske konflikten er svært sentral i dagens Aserbajdsjan og er med på å forklare bakgrunnen for alle problemene og bruduljene i kjølevannet av avstemmingen i Eurovision Song Contest i 2009 og forklarer kanskje også hvorfor Aserbajdsjan satser så stort for å vinne denne konkurransen i 2010.
Det man også kan slå fast er at etter denne krigen hadde det som en gang hadde vært et blomstrende kulturliv fullstendig blitt lagt i grus og det nærmeste man kom show business var bryllupskonserter framført av lokale artister. Slik var også situasjonen da Aserbajdsjan gjorde sin inntreden i Eurovision Song Contest i 2008.
Selv om Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 tok det flere år før de østligste av de gamle sovjetstatene ”europeiserte” seg og meldte seg inn i EBU. Først ute i Kaukasus området var Armenia i 2006, så kom Georgia i 2007 og til slutt Azerbajdsjan i 2008. Riktignok hadde den Aserbajdsjanske TV kanalen AZ TV søkt om medlemskap i 2007 men EBU valgte å gi avslag på søknaden med den begrunnelsen at TV-stasjonen var i lommen på den Aserbajdsjanske regjeringen.
Medlemskapet gikk derfor til den frittstående private TV-kanalen Ictimai Televiziya (ITV), som også hadde søkt medlemskap og alt var duket for at Azerbajdsjan kunne delta i Eurovision Song Contest i 2008. ITV hadde dessuten i flere år kjøpt rettighetene til å vise finalen i ESC på sin kanal og var nok på den måten allerede tatt inn i varmen av EBU. Men Azerbajdsjans inntog i Eurovision Song Contest skulle vise seg å bli mer problematisk for landet en det EBU en noen gang hadde forestilt seg.
Konfliktene startet allerede i 2006, da Armenia deltok i ESC for første gang. Aserbajdsjansk massemedia klaget da høylytt over at det på den offisielle websiden til ESC var nevnt at Armenias artist André var født i Stepanakert i Nagorno-Karabakh, Armenia, noe som ikke var korrekt i følge den juridiske og politiske termen De-jure. Nagorno-Karabakh var da André ble født i 1979 Azerbaijansk territorium og er i dag okkupert landområde og man mente derfor at landet EBU hadde ført opp som artistens fødested var juridisk feil. Klagene hørtes helt inn i EBU korridorene og resultatet ble at EBU fjernet fødested fra Andrés profil på sine websider.
2008
Mange var derfor svært spente da Azerbajdsjan debuterte i ESC i 2008. Ville den ulmende stemningen mellom Armenia og Azerbajdsjan sette preg på konkurransen eller ville begge land forenes i fred, harmoni og underholdning. Antageligvis skjedde det sistnevnte, ingen spesielle insidenter nådde den europeiske pressen og møtet mellom de stridende nasjonene foregikk etter alle kunstens regler på høflig vis.
Azerbajdsjans problemer dette året var av mer hjemmelig karakter. I den Azerbaidjanske utagningen var melodien «Day After Day» valgt ut til å representere landet og ulike artister skulle framføre bidraget som var skrevet av av Govher Hasanzadeh og Zahra Badalbeyli, som også var coordinator for uttagelsen. Den 8. februar 2008 ble popsangeren Elnur Hüseynov valgt av juryen framfor Aynur Isgandarli og rockebandet ”Unformal” til å synge Azerbajdsjans bidrag i Beograd. Samtidig ble det annonsert at han ikke skulle gjøre dette alene men synge duett med en sanger som overhode ikke hadde vært med i konkurransen, nemlig popsangeren Samir Javadzadeh.
Mange azerbajdsjanere, inkludert de utslåtte artistene, stilte seg svært spørrende til hvordan dette var mulig. I ettertid i et intervju med Zahra Badalbeyli kunne hun fortelle at Elnur Hüseynov hadde en avtale med Samir Javadzadeh om å synge melodien som en duett i finalen om han vant. Som coordinator i den azerbajdsjanske uttagningen og som tekstforfatter til vinnerbidraget var hun svært overrasket over at dette kunne passere. At dette ikke var i overensstemmelse med konkurransen regler og at en artist kunne ta seg til rette på denne måten var det tydeligvis ingen som brydde seg om.
Utkledd som engler og demoner debuterte derfor Azerbajdsjan med både Elnur og Samir i Eurovision Song Contest i 2008 og med en duett i stedet for en soloartist. Melodien ”Day After Day” var en heavy rock ballade, med en nesten religiøs tekst som beskrev kampen mellom det gode og onde. Sceneeffektene bestod av å dynke koristene i vin, sprenge demonens trone og slå opp engelens store hvite vinger. Bidraget tok seg videre fra en sterk 6. plass i semifinalen og Azerbaijan plasserte seg på en oppsiktsvekkende 8. plass i selve finalen. Ingen dårlig debut for landet.
Den gode plasseringen ble satt stor pris på hos det azerbajdsjanske folk, som kjente seg utenfor i det europeiske samarbeidet på alle mulige måter. På et uforklarlig vis hadde Azerbajdsjan gjenvunnet en slags lenge tapt verdighet ved å delta i ESC. Med Elnur og Samirs 8. plass hadde Azerbajdsjan blitt lagt merke til på en positiv måte og selv om erkefienden Armenia hadde innkassert 4. plassen var resultatet til å leve med. Azerbajdsjan kunne derfor rakrygget bekrefte at deltagelse i ESC 2009 var aktuelt i aller høyeste grad.
2009
Det som også er sikkert er at Azerbajdsjan stolt kunne presentere sitt neste bidrag til konkurransen den 12. februar 2009 og det var duoen AySel & Arash som hadde fått det ærefulle oppdraget å representere landet med melodien ”Always”. Sammensetningen av duoen ble bestemt av en 7 manns jury i den azerbajdsjanske finalen og sangen de skulle framføre var skrevet av et kobbel av utenlandske tekstforfattere og komponister. Teksten var skrevet av Arash Labaf, Robert Uhlmann, Elin Wrethov og Anderz Wrethov og melodien var av Arash Labaf, Robert Uhlmann, Johan Bejerholm, Marcus Englof og Alex Papaconstantinou.
Med andre ord var Arash selv det eneste azerbajdsjanske alibiet i låta mens resten var produksjonsteamet rundt hans suksess som artist i Sverige. Arash som er født i Iran med azerbajdsjanske røtter har bodd i Sverige siden han var 10 år, men ønsket å representere ”hjemlandet” da han ble forespurt. Han hadde solgt til gull i mange land i den sør-østlige delen av Europa, og dette var selvfølgelig tatt i betraktning da valget falt på ham.
AySel, som bare var 20 år og studerer språk, har korbakgrunn og har vunnet flere priser i sangkonkurranser og sammen med Arash dannet de tilsynelatende den perfekte duo. At de vokale prestasjonene ikke holdt mål ble raskt underordnet, for i tiden før semifinaler og finalen ble Azerbajdsjan tippet en høy plassering og noen snakket til og med om at landet kunne være en mulig vinner av konkurransen. Det var derfor med stor forventning den azerbajdsjanske delegasjon reiste til Moskva og det med en mulig seier i bagasjen. Dessverre for landet utkonkurrerte Norge alt som var med i konkurransen og Azerbajdsjan endte opp med om å kjempe om 2. plassen med Island, en kamp Island vant med 11 poeng.
Det som senere skjedd kan kanskje forklares ved at Azerbajdsjan igjen følte seg ydmyket av Armenia og denne gangen på direkte sending til hele Europa. I semifinalene hadde postkortene et monumenttema og postkortet som presenterte Armenia tok for seg statuer. Bl.a. vises statuen ”We are our mountains” som er plassert i Nagorno-Karabakhs ”hovedstad” Stepanakert, som er en De-jure del av Azerbajdsjan. Den azerbajdsjanske delegasjonen la ned en offisiell protest til EBU, som tok protesten til følge og redigerte bort innslaget.
Men da Armenias poengoppleser Shirusho skulle avsi landets poeng i finalen holdt hun opp et par øyeblikk en clipboard med et bilde av monumentet, mens hun samtidig avsa poengene. I bakgrunnen kunne man også skimte en tavle på en av Yerevans store plasser med et bilde av monumentet. Dette var i det store og hele ikke lett for TV-publikum å få med seg, men det var en klar provokasjon fra Armenias side og Azerbajdsjan var svært ydmyket.
Armensk presse og media på sin side protesterte fordi postkortet som introduserte Azerbajdsjan viste statuer fra de azerbajdsjansk/iranske byene Tabriz og Urumieh. De mente at mens Armenias statuer ble redigert bort fikk Azerbajdsjan vise iranske monument som sine. På tross av kontroversene fikk landene stemmer fra hverandre. 1065 armenere stemte på Azerbajdsjan, noe som utgjorde 1 poeng mens 43 stemmer ble gitt fra Azerbajdsjan til Armenia.
Etter finalen hvor Armenias bidrag ”Jan Jan” framført av Inga og Anush ble nr 10 og Azerbajdsjans bidrag ”Always” ble nummer 3, ble beskyldninger om juks fra den Azerbajdsjanske TV-stasjonen ITV et hett tema. Hvordan beskyldningene kom til er det ingen som riktig vet, men TV-stasjonen ble først anklaget for ikke å ha vist det Armenske bidraget under finalen og senere sladdet det Armenske sms/telefonnummeret under avstemmingen.
EBU måtte undersøke påstandene og ITV kunne da bevise at sendingen hadde gått som normalt. Det som derimot ble påvist etter grundigere undersøkelser var at TV stasjonen hadde sendt ut forstyrrende signal under sendingen av det Armenske bidraget og at Armenias telefon/sms nummer faktisk var sladdet.
Straffen for dette og det faktum at flere av de azerbajdsjanere som hadde stemt på Armenia var blitt kalt inn til politi og Sikkerhetsministeriet i Baku for avhør og beskyldninger om å være upatriotiske og muligens utgjøre en sikkerhetsrisiko for landet, ble satt til 2 700 Euro. I tillegg sies det at EBU har truet med å utestenge TV-stasjonen ITV fra konkurransen i inntil tre år dersom ytterligere brudd av Eurovision Song Contest reglene finner sted. EBU har klart uttalt at ”organisasjonen ikke vil tolerere brudd på reglene og særlig ikke politisk forstyrrelser i Eurovision Song Contest ”
En av de som ble hentet inn til Sikkerhetsministeriet (bildet), Rovshan Nasirli, kunne fortelle at han ble fortalt at ministeriet hadde navn, telefonnummer og adresse på alle de 43 som hadde stemt på Armenia. På forespørsel fra Svante Stockselius i EBU til ITV om avhørene, opplyste TV-stasjonen at to personer hadde blitt” invitert” til Sikkerhetsministeriet men at ingen hadde blitt avhørt verken uoffisielt eller offisielt. Den azerbajdsjanske ministeren for ”Ungdom og Sport”, Azad Rahimov, sier på sin side at noen ”invitasjon” eller ”samtaler” aldri har funnet sted. My minner altså, tross «friheten», fremdeles om tiden i Sovietunionen, hvor overvåking og forfølgelse var dagelig kost.
EBU ser at problemet med utlevering av telefonnummer ved avstemming til myndigheter kan være et problem og har ingen mulighet til å bøtelegge eller straffe telefonselskapene for dette. Det kommer derfor nye regler som i framtiden vil stille TV-selskapet ansvarlig for hva myndigheter eller telefonselskaper måtte foreta seg. Et TV-selskap skal kunne utestenges øyeblikkelig fra konkurransen ved uregelmessigheter og uten TV selskap ingen deltagelse for det aktuelle landet.
Om ikke dette var nok kunne Hviterusslands presse meddele at mange hvitrussiske studenter var blitt kjøpt og betalt av ikke identifiserte personer til å stemme på Azerbajdsjan. Studentene hadde blitt fraktet i busser til den hvitrussiske/litauiske grensen og blitt utstyrt både med hvitrussiske og litauiske SIM-kort. På denne måten kunne studentene ved å passere grensen gi stemmer fra begge land til Azerbajdsjan. Azerbajdsjan fikk tilslutt i konkurransen 10 poeng fra Hviterussland og 5 poeng fra Litauen.
Lederen for overvåkingen av de Hvitrussiske poengene, Natik Baghirov, sier han ikke la merke til noen uregelmessigheter og det samme sier det hvitrussiske Eurovision jurymedlemmet Syarhei Malinouski, som i tillegg tviler på at det er sannhet i dette og avfeier det hele som et ”dumt” rykte. Likefullt kan den hvitrussiske radiokanalen ”European Radio” uoffisielt bekrefte at deres kilde i Minsk sier at dette skjer hvert år og for forskjellige land i regionen.
Med alt dette grumset i bagasjen har Azerbajdsjan for tredje gang meddelt sin deltagelse i Eurovision Song Contest.
2010
Siden Azerbajdsjan underholdningsbransje lå brakk valgte man allerede ved landets første deltagelse i 2008 å hente inn profesjonell hjelp, og de valgte ikke hvem som helst men de to ukrainske byråene Euromedia og Luxen. Disse byråene er svært kjent i Eurovision sammenheng og var bl.a. med å føre Ruslana og ”Wild Dances” til topps i Istanbul i 2004. Siden byråene hadde vært med siden starten var det naturlig for ITV å benytte seg av deres kunnskap, gedigne ekspertise og kontakter også for ESC 2010.
Byråene hadde med sin involvering i 2008 og 2009 vært med på å skaffe Azerbajdsjan en gryende plattform av musikk og underholdningsliv. Både Elnur og Samir og AySel & Arash har blitt mega stjerner og nasjonale ikon i landet etter sine fine plasseringer i ESC og det Azerbajdsjanske TV-publikum viser nå sin entusiasme og takknemlighet ved å gjøre Eurovision Song Contest til en nasjonal sport. Den felles begeistringen som følger i fotsporene av konkurransen har aldri tidligere vært så stor på noen områder i landet. Azerbajdsjan er med andre ord i ferd med å etablere en arena som heter show biz igjen og denne troen på at man kan lykkes, skinner igjennom også i bidraget for 2010.
Azerbajdsjan har helt enkelt bestemt seg for at kvaliteten og statusen skal råde i Eurovision, koste hva det koste vil. De bruker nå Eurovision Song Contest som et springbrett fra et mørkt og dystert ikke eksisterende underholdningsliv til å forsøke å plassere seg i det etablerte europeiske musikkmarkedet. Klarer Azerbajdsjan å vinne ESC i år kan de stolt plassere seg i den internasjonale spotlighten og si at de holder europeisk standard på den kulturelle arenaen.
Og hvordan er så utsiktene for Azerbajdsjan til å vinne? Helt siden i mars har den 17-årige Safura Alizadeh ligget i topp på de fleste polls, avstemminger og rangeringer på de ulike ESC sider i Europa. Melodien ”Drip Drop”, skrevet av Anders Bagge, Stefan Örn og Sandra Bjurman, spilles nå over hele Europa og er en meldodi som like gjerne kunne vært skrevet av ”Stargate” for Rihanna eller Beyonce.
Den er en tydelig R&B inspirert låt, kraftfullt framført av Safura og fungerer som lim på hjernen. Har du først falt for melodien blir du ikke kvitt den. Musikkvideoen er i tillegg et lite mesterverk, som når som helst kan spilles på MTV uten å bli tatt for å være et ESC bidrag.
Aldri før har Azerbajdsjans utsikt til å vinne konkurransen vært større enn i år. Denne følelsen har holdt seg helt siden i mars da en representant for en engelsk bidding website spådde at i år vinner Azerbajdsjan, og dette før ”Drip Drop” var valgt som bidrag. Han må ha tenkt at Azerbajdsjan stiller med hjelp av Euromedia og Luxen, som tidligere år, og at bidraget derfor måtte bli bra. Lite ante han om at i tillegg ville navn som produsenten Anders Bagge, filmskaperen Rupert Wainwright og den verdensberømte koreografen JaQuel Knight tilkomme i teamet. Det er altså et stjernespekket galleri av bakmenn som forhåpentligvis skal sørge for en Azerbajdsjansk seier i år.
Den 27. mai 2010 står Safura Alizadeh på den gigantiske scenen i Telenor Arena i den andre semifinalen. Azerbajdsjan er land nummer 7 ut og skal kjempe med 17 land om en plass i finalen. Det blir en tøff semifinale og er oddsene på Azerbajdsjans side kan de sees igjen i finalen to dager senere. Azerbajdsjan er i behov av denne seieren fordi landet desperat behøver positiv omtale og en seier på musikkfronten kan kanskje få kritikk om manglende ytringsfrihet og politisk forfølgelse til å stilne et øyeblikk.
Med andre ord er det en tung bør som hviler på unge frøken Alizadehs skuldre, en bør mye tyngre enn den hun hadde da hun vant den azerbajdsjanske nasjonale finalen i Buta Palace for noen måneder siden. Hun har kun tre minutter på seg til å overbevise Europas stemmeberettigede om at Azerbajdsjan er en verdig vinner. Og i mellomtiden markedsfører OGAE Azerbajdsjan landet og bidraget for alt det er verdt på u-tube, med en billedserie som burde fått en ærespris for beste promoterte ferieland.
Om Azerbajdsjan og Armenia klarer å holde fred i år gjenstår også å se, og det er mulig at Azerbajdsjan er fornøyd med alle resultat som innebærer at de slår Armenia. Men aller lengst inne er nok det azerbajdsjanske folk og makteliten i Baku svært fornøyd med å være favoritter og vil nok aller helst ha med seg den gjeve seieren hjem til Azerbajdsjan.
Med et eventuellt arrangement i Baku neste år ville nok den europeiske presse og media ha landet i fokus, og sånn sett vil en seier til Azerbajdsjan i år kanskje være til fordel for både pressesensur og politisk forfølgelse i landet. Vi venter i spenning på Azerbajdsjans neste sjakktrekk i Eurovision Song Contest.
Kilde: wiki, eurovisiontalents.com, VG.
