I disse dager ankommer de ulike ESC-delegasjonene til Norge, og nå begynner moroa for alvor. I morgen, lørdag, åpner pressesenteret på Telenor Arena, og på søndag braker det løs med de første sceneprøvene. Undertegnede og kollega Wivian skal etter beste evne forsøke å dekke begivenhetene på Fornebu for escNorges lesere.

Vi er altså to som har vært så heldige å få presseakkreditering til årets ESC. Ingen av oss kan dekke arrangementet på heltid, men vi skal som best vi kan sjonglere to hektiske Grand Prix-uker ved siden av fulltids jobber i det norske skolevesenet. Vi håper å følge så mange prøver og pressekonferanser som mulig (og forhåpentligvis noen delegasjonsfester også…), og vil legge ut informasjon og bilder på bloggen fortløpende.

For å si noen ord om mitt eget utgangspunkt, så har jeg vært trofast ESC-fan i snart 30 år, og jeg føler meg meget priviligert som får lov til å følge mitt favorittarrangement på så nært hold. Min ESC-smak er nok ganske typisk for mange fans – jeg elsker de klassiske slagerne, de storslagne balladene og de store stemmene, og har lite til overs for «smale», «sære» og «snåle» bidrag.

I år har jeg Norge, Albania, Israel og Tyrkia som mine fremste favoritter, men jeg liker også godt bidragene fra Island, Spania, Sveits og – faktisk – Nederland . I motsatt ende av skalaen ligger Estland, Ukraina, Litauen og Polen – altså bidragene jeg virkelig ikke kan fordra. Alt i alt hopper jeg ikke i taket over kvaliteten på årets låter, men noen gullkorn finnes jo – og så håper jeg at å se bidragene live på scenen kan gjøre at flere av dem vokser i mine ører.

I morgen skal Wivian og jeg gjøre oss kjente med Telenor Arena og presseområdene, og på søndag begynner prøvene når de åtte første deltakerne i semifinale 1 har sine innledende sceneprøver. Vi gleder oss!