Da er det klart for dag 7 her i Crystal Arena. Disse underholdende Cyber Warriors er på krigsstien igjen; denne gangen truer de med å gjøre noe «horrible» hvis ikke presidenten her går ut og skriftlig avlyser Eurovision Song Contest. De advarer også om at dette er siste advarsel. 

De uttaler at konkurransen er en «gay parade», og har listet opp en lang rekke siter som de regner som «gay». Om det «horrible» de har tenkt å gjøre er på nett eller på ordentlig vites ikke. Ingen her er seriøst bekymret, men det merkes at flere snakker om det nå. Så litt nerver er nok ute og går. 

I går kveld var det den norske festen i ambassaden; masse deilig mat og drikke og trivelige mennesker. I tillegg var Alexander på scenen, men lyden var så dårlig at det slett ikkve var den nytelsen det vanligvis pleier å være. Ingen andre artister fremførte noe, og det var på grunn av lyden.

Alle de nordiske delegasjonene var der, og tanken var nok at de skulle fremføre bidragene sine. Men det ble det ikke noe av. Etterpå gikk turen til Euroclub, der Sveits og San Marino hadde slått seg sammen. Jeg fikk blant annet skravlet en del med Gabriel, greide å unngå Valentina, snakket lenge med trommisen og vokalisten fra Israel (og fikk låne hatten til trommisen!), kom meg på den meget korte listen over MULIGE intervjuer med Nina Zilli og tilbragte litt kvalitetstid sammen med Ell…

Nå er jeg klar for formiddagens prøver; Slovenia, Kroatia, Sverige, Georgia og Tyrkia. Etter pausen er det de fem store og Aserbajdsjan som skal på scenen for første gang. Skal prøve å rekke så mange av dem før jeg må dra til den offisielle åpningsfesten.