Det har i dag gått en måned siden Kjetil Mørland & Debrah Scarlett ble kåret til våre representanter i Wien. Kan Norge vinne Eurovision i år med «A Monster Like me» er det store spørsmålet. Det får vi ikke svar på før i Mai, men her er noen tanker fra meg om sjansene til årets norske bidrag.

Årets Melodi Grand Prix vil gå inn i historien. Som det året der Kork gjorde comeback i MGP og året der alle var redde for at en Svidd pizzasjappe med ølservering skulle få reise ned til den stolte musikktunge hovedstaden Wien i Østerrike. Men det er en ting vi vil huske aller best og det var da et monster bergtok det norske folk takket være to stødige artister som bød på en melankolsk og dyster ballade av ypperste kvalitet.

I år var min fjerde tur til Oslo Spektrum for å se MGP-finalen fra salen. I fjor måtte til og med en evig optimist som meg innrømme at kvaliteten på bidragene ikke stod til forventningene. Ja rent bortsett fra «Silent Storm» da, som takk og lov vant her hjemme og sikret Norge en fin-fin åttendeplass internasjonalt.

Men MGP 2015 hadde jeg forhåninger skulle bli en kraftig forbedring fra i fjor og det innfridde etter forventningene. At det bare var en finale synes jeg faktisk fungerte ypperlig når alternativet var som i fjor med fattigmanns delfinaler på folketeateret. Men får vi tilbake delfinaler i byer spredt rundt om i vårt flotte land, så vil jeg jo foretrekke det. Men noe sier meg at 1.2 millioner seere var den garantien NRK trengte for å kunne fortsette med samme opplegg med en stor finale med Kringkastningsorkester i ryggen. Så jeg ser frem til en storslått finale også neste år. Jeg vil takke Vivi Stenberg for jobben hun har gjort med MGP de tre årene, hun fortjener mye mer skryt enn det hun har fått. En 4.plass, en 8.plass og nå med «A Monster Like Me» som helt sikkert vil få en minst like bra plassering er alene nok til å være fornøyd med innsatsen til Vivi & Co! Så blir det spennende å se hvem som blir arvtager, håper det er Per Sundnes som gjør comeback!

Kvelden før MGP-finalen var jeg på Hard Rock Cafe i Oslo og loddet stemningen. Da fikk jeg møte de fleste av artistene og det var virkelig en ære å få hilse på Kjetil og Debrah å fortelle dem hvor mye jeg likte låta deres. De var to meget hyggelige å imøtekommende mennesker. Og det er alltid positivt når representantene vet å behandle fansen med respekt, det er utrolig viktig å noe vi fans setter veldig pris på!

K.O.R.K var fabelaktige og hadde egentlig fortjent å få dra til Wien sammen med Kjetil Mørland og Debrah Scarlett, men som vi vet er ikke det mulig. Men jeg bøyer meg i hatten for Orkesteret og takker for en magisk kveld i Oslos storstue.

Finalens kvalitet var himmelhøyt over fjoråret. I fjor var jeg sikker på at min favoritt Silent Storm skulle seire mye takket være den generelt dårlige standarden i heatet. Men i år falt jeg pladask for «A Monster Like me», og kan vel egentlig ikke huske sist jeg var så imponert over en låt i MGP-sammenheng, det må kanskje være fantastiske Fairytale, men årets vinner er samtidig mer i min musikkgate.

Når man har en så enestående og orginal komposisjon som jeg har så stor tro på som i år vil man så gjerne at også alle rundt om i Europa og verden rundt også skal kunne fatte hvor vanvittig bra denne låta faktisk er.

Jeg er helt enig i at det visuelle ikke bør ta alt for mye plass slik at låta er i fokus. Men for det om det skal være enkelt, hadde det vært fint med litt oppbygging i det visuelle uten at jeg har noe konkret forslag på hva det skal være. Men noe som skjer underveis som får folk til å ville følge med på skjermen.

Jeg er ingen stylist den saken er klar, men hvis man skal ha minst mulig som trekker fokuset bort fra låten bør kanskje Debrah velge en annen frisyre for har hørt en del snakk om hennes hår i MGP-finalen, uten at jeg selv kan si jeg reagerte noe voldsomt på det.

Låta trengs ikke gjøres noe som helst med. Den er rett og slett utrolig fin og når man hører den rett etter man har hørt feks 20 andre bidrag fra ESC 2015 skjønner man at vi i år har valgt en låt med potensiale til å gjøre det virkelig bra i konkurransen.

Kjetil og Debrah er begge erfarne sangere med musikalsk erfaring fra hver sin kant. Debrah eller Joanna Deborah Bussinger som hun egentlig heter har bodd store deler av ungdomstiden i Sveits og hun snakker flytende tysk, noe som vil være til stor hjelp med tanke på presse nede i Wien. Kjetil som har skrevet låta har også bodd i «det store utland», nærmere bestemt England og har gjort det bra som frontfigur i Absent Elk, erfaringen han har fått fra å stå på store scener som feks O2 arena i London vil nok komme godt med.

For vi kan faktisk vinne i år. Mørland og Debrah er unike og fantastisk dyktige artister begge med særpreg i stemmen og med en utrolig bra låt med seg i kofferten. Ja det er mange ballader i år, utrolig mange. Og ja det er litt flere duoer i årets ESC enn vanlig, men de er da alle seks vidt forskjellige duoer. Nederland kom på andreplass i fjor med en countryballade, jeg tror minium en duo vil bli å se i topp ti i år. Skal jeg tippe tror jeg det blir to: Estland og Norge.

Balladen vi stiller med skiller seg ut som ballade og den tar deg med på en reise på første stund, til forskjell fra en god del andre ballader i år som er et eneste langt znork fra start til slutt.

Skal vi se på bidrag å sammenligne med så må vel være allerede nevnte duo fra Estland være den som er nærmest å kunne være i samme kategori. Det er to vidt forskjellige låter, men begge er en duo av en mann og en kvinne, begge låtene har litt samme tematikk, en litt mørk kjærlighets poesi. Og så er begge favoritter blant fansen. Ikke så voldsom stor likhet med andre ord. De er i hver sin emifinale, men jeg kan ikke forstå noe annet enn at begge disse to er såkalt «sikre» finalister.

«A Monster Like Me» er en dyster kjærlighetsballade. Teksten er dyp, men samtidig enkel å forstå. Så hvis Europa først forstår mystikken i bidraget tror jeg dette kan gå hvor langt som helst. Jeg håper på seier og alt annet enn topp ti i finalen vil være en skuffelse, nesten en skandale å regne i mine øyne. Men i år er det uhyre vanskelig å spå et resultat og jeg tror man vil se mye klarere hvem som er vinnerkandidater når man har fått sett bidragene live på scenen i Wien. Her har vi Italia, Norge, Sverige, Australia, Slovenia og en drøss med utfordrere som alle har sjansen til å stikke av med pokalen. ESC 2015 kommer til å bli vanvittig spennede, og jeg gleder meg som en unge på juleaften til å finne ut fasiten!

Norge er faktisk min største favoritt i år. Det har aldri skjedd før siden jeg ble fan av dette fantastiske sirkuset i 1998. Vi har et bidrag i år som jeg er vanvittig stolt over og i år kan jeg si «Norway for victory» å virkelig mene at det er det helt riktige! Det er slett ikke hvert år jeg kan si det. Se hele min topp 40 nederst i artikkelen!

Lykke til Kjetil Mørland & Debrah Scarlett! Gjør oss stolte i Wien!