Nederland debuterte i Lugano i 1956, hvor de sju deltakerlandene deltok med to bidrag hver. Det nederlandske bidraget «De vogels van Holland» var det aller første som ble fremført i konkurransen.
Nederland har vunnet Eurovision fem ganger. Vinnerbidragene er «Net als toen» av Corry Brokken fra 1957, «Een Beetje» av Teddy Scholten fra 1959, «De troubadour» av Lenny Kuhr fra 1969, «Ding-a-Dong» av Teach-In fra 1975 og «Arcade» av Duncan Laurence fra 2019.
Innhold
Bidrag
Nederland har, til tross for 60 deltakelser i Eurovision, sendt 61 bidrag til konkurransen. «De vogels van Holland» var det første bidraget som ble fremført i den første utgaven i 1956.
År | Artist | Låt | Språk | Finale | Poeng | Semi | Poeng |
2023 | Mia Nicolai & Dion Cooper | ||||||
2022 | S10 | «De diepte» | Nederlandsk | 11 | 171 | 2 | 221 |
2021 | Jeangu Macrooy | «Birth of a New Age» | Engelsk, sranan | 23 | 11 | Vertsland | |
2020 | «Grow» | Engelsk | Avlyst | ||||
2019 | Duncan Laurence | «Arcade» | Engelsk | 1 | 498 | 1 | 280 |
2018 | Waylon | «Outlaw in ‘Em» | Engelsk | 18 | 121 | 7 | 174 |
2017 | O’G3NE | «Lights and Shadows» | Engelsk | 11 | 150 | 4 | 200 |
2016 | Douwe Bob | «Slow Down» | Engelsk | 11 | 153 | 5 | 197 |
2015 | Trijntje Oosterhuis | «Walk Along» | Engelsk | Kvalifiserte seg ikke | 14 | 33 | |
2014 | The Common Linnets | «Calm After the Storm» | Engelsk | 2 | 238 | 1 | 150 |
2013 | Anouk | «Birds» | Engelsk | 9 | 114 | 6 | 75 |
2012 | Joan Franka | «You and Me» | Engelsk | Kvalifiserte seg ikke | 15 | 35 | |
2011 | 3JS | «Never Alone» | Engelsk | 19 | 13 | ||
2010 | Sieneke | «Ik ben verliefd (Sha-la-lie)» | Nederlandsk | 14 | 29 | ||
2009 | De Toppers | «Shine» | Engelsk | 17 | 11 | ||
2008 | Hind | «Your Heart Belongs to Me» | Engelsk | 13 | 27 | ||
2007 | Edsilia Rombley | «On Top of the World» | Engelsk | 21 | 38 | ||
2006 | Treble | «Amambanda» | Kunstig, engelsk | 20 | 22 | ||
2005 | Glennis Grace | «My Impossible Dream» | Engelsk | 14 | 53 | ||
2004 | Re-Union | «Without You» | Engelsk | 20 | 11 | 6 | 146 |
2003 | Esther Hart | «One More Night» | Engelsk | 13 | 45 | Ingen semifinale | |
2001 | Michelle | «Out On My Own» | Engelsk | 18 | 16 | ||
2000 | Linda Wagenmakers | «No Goodbyes» | Engelsk | 13 | 40 | ||
1999 | Marlayne | «One Good Reason» | Engelsk | 8 | 71 | ||
1998 | Edsilia Rombley | «Hemel en aarde» | Nederlandsk | 4 | 150 | ||
1997 | Mrs. Einstein | «Niemand heeft nog tijd» | Nederlandsk | 22 | 5 | ||
1996 | Maxine & Franklin Brown | «De eerste keer» | Nederlandsk | 7 | 78 | 9 | 63 |
1994 | Willeke Alberti | «Waar is de zon?» | Nederlandsk | 23 | 4 | Ingen semifinale | |
1993 | Ruth Jacott | «Vrede» | Nederlandsk | 6 | 92 | Kvalifikacija za Millstreet | |
1992 | Humphrey Campbell | «Wijs me de weg» | Nederlandsk | 9 | 67 | Ingen semifinale | |
1990 | Maywood | «Ik wil alles met je delen» | Nederlandsk | 15 | 25 | ||
1989 | Justine Pelmelay | «Blijf zoals je bent» | Nederlandsk | 15 | 45 | ||
1988 | Gerard Joling | «Shangri-La» | Nederlandsk | 9 | 70 | ||
1987 | Marcha | «Rechtop in de wind» | Nederlandsk | 5 | 83 | ||
1986 | Frizzle Sizzle | «Alles heeft ritme» | Nederlandsk | 13 | 40 | ||
1984 | Maribelle | «Ik hou van jou» | Nederlandsk | 13 | 34 | ||
1983 | Bernadette | «Sing Me a Song» | Nederlandsk, engelsk | 7 | 66 | ||
1982 | Bill van Dijk | «Jij en ik» | Nederlandsk | 16 | 8 | ||
1981 | Linda Williams | «Het is een wonder» | Nederlandsk | 9 | 51 | ||
1980 | Maggie MacNeal | «Amsterdam» | Nederlandsk | 5 | 93 | ||
1979 | Xandra | «Colorado» | Nederlandsk | 12 | 51 | ||
1978 | Harmony | «’t Is OK» | Nederlandsk | 13 | 37 | ||
1977 | Heddy Lester | «De mallemolen» | Nederlandsk | 12 | 35 | ||
1976 | Sandra Reemer | «The Party’s Over» | Engelsk | 9 | 56 | ||
1975 | Teach-In | «Ding-a-Dong» | Engelsk | 1 | 152 | ||
1974 | Mouth & MacNeal | «I See A Star» | Engelsk | 3 | 15 | ||
1973 | Ben Cramer | «De oude muzikant» | Nederlandsk | 14 | 69 | ||
1972 | Sandra & Andres | «Als het om de liefde gaat» | Nederlandsk | 4 | 106 | ||
1971 | Saskia & Serge | «Tijd» | Nederlandsk | 6 | 85 | ||
1970 | Hearts of Soul | «Waterman» | Nederlandsk | 7 | 7 | ||
1969 | Lenny Kuhr | «De troubadour» | Nederlandsk | 1 | 18 | ||
1968 | Ronnie Tober | «Morgen» | Nederlandsk | 16 | 1 | ||
1967 | Thérèse Steinmetz | «Ring-dinge-ding» | Nederlandsk | 14 | 2 | ||
1966 | Milly Scott | «Fernando en Filippo» | Nederlandsk | 15 | 2 | ||
1965 | Conny Vandenbos | «’t Is genoeg» | Nederlandsk | 11 | 5 | ||
1964 | Anneke Grönloh | «Jij bent mijn leven» | Nederlandsk | 10 | 2 | ||
1963 | Annie Palmen | «Een speeldoos» | Nederlandsk | 13 | 0 | ||
1962 | De Spelbrekers | «Katinka» | Nederlandsk | 13 | 0 | ||
1961 | Greetje Kauffeld | «Wat een dag» | Nederlandsk | 10 | 6 | ||
1960 | Rudi Carrell | «Wat een geluk» | Nederlandsk | 12 | 2 | ||
1959 | Teddy Scholten | «Een Beetje» | Nederlandsk | 1 | 21 | ||
1958 | Corry Brokken | «Heel de wereld» | Nederlandsk | 9 | 1 | ||
1957 | Corry Brokken | «Net als toen» | Nederlandsk | 1 | 31 | ||
1956 | Corry Brokken | «Voorgoed voorbij» | Nederlandsk | 2 | – | ||
1956 | Jetty Paerl | «De vogels van Holland» | Nederlandsk | 2 | – |
Resultater
Nederland har vunnet to semifinaler og fem finaler, senest i 2019. Seieren i 1969 var firedelt, fordi det ikke fantes regler for hvordan plasseringene skulle fordeles om noen fikk lik poengsum. De tre andre vinnerlandene var Spania, Storbritannia og Frankrike.
To ganger (1962 og 1963), og attpåtil to år på rad, har Nederland fått null poeng i finalen. Fra 2005 til 2012 klarte ikke Nederland å kvalifisere seg til finalen et eneste år, og landet har rekorden for flest forsøk på rad for å kvalifisere seg uten å gå videre.
Da Nederland var vertsland i 1958 endte landet sist i finalen (delt sisteplass), og var frem til 2018 det eneste vertslandet som hadde endt på sisteplass i en finale. Vertslandet Østerrike hadde riktignok fått null poeng i finalen i 2015, men det hadde også Tyskland (startnummer 17), og på grunn av reglene om at landet som fremfører sitt bidrag først «vinner» over de andre når flere land får null poeng, så endte Østerrike (startnummer 14) bare nest sist.
Da Nederland ble utropt til vinner av Eurovision Song Contest 2019 stod det 492 poeng på poengtavlen. Fire dager senere fikk 23 av de 26 finalistene ny plassering og/eller ny poengsum etter en feil med det aggregerte juryresultatet fra Hviterussland. Nederlands plassering forble den samme, men poengsummen ble korrigert til 498.
Nederland har aldri gitt poeng til Andorra, Marokko, Montenegro, San Marino, Slovakia eller Hviterussland, og har ikke fått poeng fra Andorra, Marokko og Serbia og Montenegro.
Semifinalene | |
Beste plassering | 1. plass (2014, 2019) |
Dårligste plassering | 21. plass (2007) |
Sist | 19. plass (2011) |
Høyeste poengsum | 280 (2019) |
Laveste poengsum | 11 (2009) |
Finalene | |
Beste plassering | 1. plass (1957, 1959, 1969, 1975, 2019) |
Dårligste plassering | 23. plass (1993) |
Sist | 2. plass (1956, 1956); 9. plass (1958); 13. plass (1962, 1963); 16. plass (1968) |
Høyeste poengsum | 498 (2019) |
Laveste poengsum | 0 (1962, 1963) |
Språk
Landet har deltatt med 38 bidrag på nederlandsk, 21 på engelsk, ett på engelsk og nederlandsk og ett på engelsk og kunstig språk. Nederland var det første landet som deltok med en tekst på nederlandsk. Tre av de fem vinnerbidragene til Nederland har blitt fremført på nederlandsk, mens to har blitt fremført på engelsk.
Historien
Nederland var et av de sju landene som deltok i den første utgaven av Eurovision Song Contest i 1956, representert av Corry Brokken og Jetty Paerl. Siden hvert land deltok med to bidrag fikk både vinneren og andreplassen fra den nasjonale uttakingen representere Nederland i Lugano. Siden ingen resultater ble offentliggjort har EBU gitt andreplassen til alle bidragene som ikke vant. Nederland kom sterkere tilbake året etter og stakk av med seieren, igjen representert av Brokken.
I 1958 ble finalen avholdt i Hilversum, og Nederland endte helt sist. Også denne gangen var det med en låt fremført av Brokken. Men skuffelsen varte ikke lenge, for i 1959 fikk en ny artist prøve seg, og Teddy Scholten tok seieren hjem til Nederland igjen. Nederland ville ikke arrangere en ny finale i 1960, siden landet hadde stått for arrangementet bare to år tidligere, og London fikk rollen som vertsby.
Med fire bidrag på topp 3 på bare seks år, gikk det plutselig nedover for Nederland i årene 1962 til 1968. Det startet med null poeng i 1962 og 1963, og fortsatte med lave poengsummer og dårlige plasseringer i årene som fulgte. I 1969 kom Nederlands tredje seier, som de delte med Spania, Storbritannia og Frankrike. For første og siste gang vant flere land, alle med 18 poeng hver.
På 70-tallet holdt landet seg godt oppe på resultatlisten. En ny seier kom i 1975, og Nederland fikk 152 poeng, landets høyeste poengsum helt frem til 2014. Finalen i 1976 ble avholdt i Haag. Også i 1980 skulle finalen bli avholdt i Haag, til tross for at Nederland bare hadde én seier på 70-tallet. Nederland tok nemlig over for Israel, som ikke ønsket å arrangere to finaler på rad.
Nederland deltok i 2000, men måtte avbryte sendingen etter én time på grunn av fyrverkeriulykken i Enschede. Nederlenderne fikk dermed ikke være med og stemme i finalen, så poengene fra Nederland kom fra landets reservejury.
Landet fortsatte å gjøre det greit helt frem til semifinalene ble innført. Det begynte med 20. plass i 2004, det første året med semifinaler. Fra 2005 til 2012 klarte ikke Nederland å kvalifisere seg til finalen, og er det landet som har gjort flest forsøk på rad uten å lykkes i å gå videre.
I 2014 endte Nederland på andreplass i finalen, og fikk sin første pallplassering siden forrige seier i 1975. Året etter strandet landet i semifinalen, men kom seg raskt på beina igjen. I 2019 ble Nederland vinner av Eurovision Song Contest for femte gang. Rotterdam skulle være vertsby for Eurovision 2020, men på grunn av koronaviruspandemien som oppstod i desember 2019, og som spredte seg fra Kina til Europa i løpet av vinteren og våren, ble Eurovision for første gang i historien avlyst.
Deltakende kringkaster
Fire kringkastere har representert Nederland i Eurovision: NTS, NOS, VOO og AVROTROS. I 2020 vil de tre kringkasterne AVROTROS, NOS og NPO samarbeide om å arrangere Eurovision, mens AVROTROS alene representerer Nederland.
Nederland sendte ikke Eurovision i 1991. I 1985 ble finalen sendt dagen etter via telekommunikasjonssatellittprosjektet Olympus-1. Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) ga EBU et tilbud om å bruke satellitten til nyhets- og underholdningssendinger i kringkastingsunionen. Den nederlandske kringkasteren NOS var en av de fem kringkasterne som fikk prøve Olympus-1. Kanalen fikk navnet EUROPA-TV, og var eid av NOS, vesttyske ARD, irske RTÉ, italienske RAI og portugisiske RTP.
I 1995 og 2002 ble finalen sendt til tross for at landet ikke deltok.
År | Kringkaster |
2014–i dag | AVROTROS |
2010–2013 | Omroepvereniging TROS (TROS) |
1987–1990, 1992–2009 | Nederlandse Omroep Stichting (NOS) |
1986 | Veronica Omroep Organisatie (VOO) |
1970–1985 | Nederlandse Omroep Stichting (NOS) |
1956–1969 | Nederlandse Televisie Stichting (NTS) |
Poengutdelere og kommentatorer
I 2006 kom poengene fra 1 til 7 automatisk opp på skjermen, for å spare tid, sånn at poengutdeleren kun skulle dele ut 8, 10 og 12. Paul de Leeuw ville det annerledes, og leste like godt opp alle poengene fra 1 til 8, 10 og 12. I tillegg ga han telefonnummeret sitt til programleder Sákis Rouvás, og kom med flere kommentarer som gjorde at utdelingen strakk ut i tid.
Navn og flagg
I Eurovision deltar Nederland som The Netherlands, men har tidligere blitt presentert både med fransk, spansk, tysk, nederlandsk og italiensk navn. Fra 2015 til 2018 var den offisielle emneknaggen #NED, men fra 2019 er det #NDL. Det er ikke kjent hvordan Nederland ble presentert i 1956 og 1964 fordi det ikke finnes opptak av finalene.
Nederland har alltid deltatt med samme flagg, trikoloren fra 1949. Flagget tilhører både Kongeriket Nederlandene og den konstituerende staten Nederland, som er en del av kongeriket. Aruba, Curaçao og Sint Maarten, de tre andre konstituerende statene i Kongeriket Nederlandene, deltar ikke i Eurovision. Dave Benton, en av artistene som vant for Estland i 2001, er født på Aruba.
Vertskap
Nederland har vunnet Eurovision fem ganger, og hatt sjansen til å arrangere like mange finaler. Bare fire av de fem gangene har landet benyttet seg av muligheten, for i 1960 ble finalen gitt til Storbritannia.
I 1980 var Nederland vertsland fordi Israel ikke ønsket å arrangere finalen igjen for andre år på rad. Siden EBU måtte avlyse 2020-utgaven i Rotterdam har EBU selv gått ut og sagt at de ønsker Rotterdam som vertsby i 2021.
År | Vertsby | Sted | Programleder |
2021 | Rotterdam | Rotterdam i Zuid-Holland | |
1980 | Haag | Congresgebouw Haag i Zuid-Holland |
Marlous Fluitsma |
1976 | Haag | Congresgebouw Haag i Zuid-Holland |
Corry Brokken |
1970 | Amsterdam | Congrescentrum Amsterdam i Noord-Holland |
Willy Dobbe |
1958 | Hilversum | Studio 2 i AVRO-studio Hilversum i Noord-Holland |
Hannie Lips |
Uttakinger
Fra 1956 til 2006 ble alle bidragene, med unntak av to, valgt gjennom Nationaal Songfestival. Fra 2007 til 2012 var det en blanding mellom intern og nasjonal uttaking, mens samtlige bidrag siden 2013 har blitt valgt internt. Nederland blir i 2020 det første vertslandet siden 1999 som ikke bruker en nasjonal uttaking.
Det er kringkasterne NTS, NOS, TROS, VARA, AVROTROS og BNNVARA som har byttet på å velge bidrag til Eurovision. Kringkasteren som deltar i Eurovision har ikke alltid vært den samme som velger bidraget.
Låtskrivere
Dirigenter
1998 var det siste året med orkester, og fra oppstarten i 1956 fikk åtte personer æren av å være dirigent under Nederlands fremføring.
År | Dirigent |
1996–1998 | Dick Bakker |
1983 | Piet Souer |
1980–1982, 1984, 1987 | Rogier van Otterloo |
1976 | Jan Stulen |
1972–1979, 1986, 1988–1990, 1992–1994 | Harry van Hoof |
1963 | Eric Robinson |
1957–1962, 1964–1968, 1970–1971 | Dolf van der Linden |
1956 | Fernando Paggi |
Tilbakevendende artister og låtskrivere
← Montenegro • Nederland • Nord-Makedonia →