Dette er en blogg. Bloggen gir uttrykk for skribentens egne tanker og holdninger.

Det er mørketid i Norge, sola titter knapt nok opp fra horisonten lenge nok til at vi får øye på den. Det er visst mørketid i MGP også. Det lille vi skimter av farger er i blåtimen, lørdag kveld på Marienlyst, der det så vidt glinser i de hvite brøytekantene før det blir natt igjen.

Det har gått to år siden jeg sist skrev en blogg hvor jeg uttrykte at det hadde vært ønskelig med større visuell variasjon i MGP. Alle sangene og fremføringene fortjener å skille seg ut fra hverandre når de opptrer så tett opp mot hverandre. Selv om Mona Berntsen hjelper til med regien, ser det dessverre ikke ut til at hun har fått lov til å styre fargene på scenen.

Når MGP kjører på sparebluss, uten LED-skjermer og begrenset bruk av rekvisitter, så blir mangelen på farger så utrolig tydelig.

Er det ingen på NRK som ser hvor ensformig fargebruken i MGP er?
Joda, blått lys står flott til nordisk hud, blå øyne og blondt hår. Det gjør seg også godt på skjermen, men det får virkelig være måte på hvor ensformig det skal være, sånn rent visuelt. I et år der sjangerbredden i større grad har fått rom til å skinne, hadde det vært fint om vi skrudde på lyset og feiret disse 18 bidragene med farger og liv. Istedenfor drukner de i et stort mørkeblått hav.

Delfinale 1

I første delfinale var det kun Myra som virkelig skilte seg ut, med knall rosa og lilla farger i sitt nummer. Så forfriskende og fint! Resten kavet rundt i det nordiske mørket.

Mathilde SPZ og co skal ha for noen fine innslag av rosa i sine rekvisitter, men igjen var lyset det typiske blå og hvite.

Delfinale 2

I andre delfinale ble det gjort forsøk på å kamuflere de maniske forsøkene på å dytte inn blått, sort og hvitt i fremføringene, men selv med super-rosa kostyme og rosa hår på Erika Norwich, så ble det jaggu blått og hvitt lys til My AI også. Dag Erik og Anne stilte i sorte klær på sort bakgrunn og forsvant nesten på scenen. Jeg vet ikke hvilken oppskrift NRK fulgte her, men hvis vi ikke ønsket å se artistene synge så ville vi heller hørt på radio enn å se på MGP! Delfinalens eneste visuelle solstråle ble Eli Kristin.

Eli Kristin sitt nummer var foreløpig årets varmeste og lyseste. I toner av oransje, gult og rødt fikk hun skinne, men også her måtte vi få en liten påminnelse om mørketid og vinter. I starten av nummeret skulle det nok en gang dyttes inn litt blått, hvitt og sort, før noen på Marienlyst fant stikkontakten og skrudde på lyset. Her tror jeg nesten de sprengte hele strømbudsjettet til MGP 2024. Det var så utrolig flott å se henne stråle som en deilig vårsol på scenen.

Det er kanskje ikke rart at jeg har lave forventninger til hva vi får av farger i tredje og siste delfinale, men når både Myra og Eli Kristin med sine fargerike nummer røk ut i delfinalene, så står vi i fare for en visuelt ensformig og mørk finale i Trondheim. Der skal ni nummer opptre på rekke og rad, og forhåpentligvis skille seg nok ut fra hverandre til at vi klarer å bestemme oss for hvem av de som skal få vår ene stemme.

Så kjære NRK. Skru på lyset, juster litt på fargekartet og la MGP-finalistene og deres nummer få skinne hver for seg, i beste sendetid. Det fortjener både de, og vi som ser på.