Prøvene er nå godt i gang i Malmø. I går stod Gåte på scenen for første gang og hadde sine prøver i arenaen. I etterkant av prøvene kan man se enkelte snakke svært varmt om Norges prøve, noen virker å la seg overbevise av den norske fremføringen, men tallene vi ser i sosiale medier tilsier at det norske bidraget ikke er så interessant for folk.
Jeg undrer meg derfor: Er vi en gåte for Europa i år?
Dette er en blogg. Bloggen gir kun uttrykk for skribentens personlige holdninger og meninger.
Interessen for Gåte og Ulveham har vært svingende denne våren. Vi har ligget høyt på My Eurovision Scoreboard, så har vi dalt litt nedover og akkurat nå er vi innenfor topp 10, på en tiende plass. På bettingen, eller oddsen, har vi siden februar ramlet ned fra 8. plass til en 16. plass, og nå har vi klatret oss oppover igjen til en 11. plass. Responsen på hjemmebane har også vært litt delt, men det er kanskje ikke så rart når to bidrag i MGP-finalen får et så jevnt resultat? Andre virker derimot helt frelst og føler at Norge kanskje kan være på vei mot sin fjerde seier.
Personlig kunne jeg ikke vært mer stolt over at vi sender noe som ikke er gimmick, tull og tøys, men et bidrag som både høres, ser og føles helnorsk – fra tekst og vokal, til det visuelle. Låta har noe ved seg som trollbinder. Det er noe med denne urkraften som bandet, med Gunnhild i spiss, formidler – spesielt når man hører den live i en arena! Energien og magien fra finalen i Trondheim Spektrum glemmer jeg aldri!
Gåte er kjent for å være et knallgodt live band, og det er mange fans som beskriver det norske bidraget som veldig «underrated». Flere undrer seg over hvorfor det er så stille rundt Norge og Ulveham, og lurer på hvorfor bidraget ikke får mer anerkjennelse og oppmerksomhet.
I gårdagens live-blogg satt det folk i salen som forsøkte å beskrive prøvene, om Norge ble de litt ordknappe. «Dette er en av de vanskeligere fremføringene å beskrive i dag fordi det er ren atmosfære,» sa de. Og det er nettopp denne atmosfæren og magien i live-fremføringen som gjorde at jeg falt pladask for Ulveham. Men er låten for utilgjengelig for folk? Må den rett og slett oppleves live?
Matt fra ESCUnited er en av de som har snudd etter å ha sett Norges prøveklipp fra i går:
Det norske bidraget har denne våren ligget langt nede på listen over de mest streamede låtene, og når vi ser tallene på Tiktok etter gårdagens prøver er den norske prøven den minst sette av de alle. I skrivende stund har vi knappe 160.000 avspillinger, mens San Marino har 171.000, Estland 189.000 og så ligger de andre mellom 2-400.000 avspillinger, mens Nederland har 1,6 millioner avspillinger. Kan disse tallene gjenspeile at folk ikke forventer så store endringer i showet vårt? Eller er de rett og slett ikke er så interessert i vårt bidrag i år?
MEN! Til tross for litt lavere tall enn en del andre bidrag, spesielt i sosiale medier, omtales Ulveham som en «dark horse» og det må være NOE som gjør at det norske bidraget ligger innenfor topp 10 på My Eurovision Scoreboard, har en 11. plass på oddsen og stadig vinner avstemminger inne på Reddit.
I to avstemminger på nettstedet wiwibloggs vant Gåte avstemmingen for beste nordiske bidrag OG beste gruppe/duo i år.
Jeg mistenker at låten vår rett og slett må oppleves live på scenen, ikke gjennom applikasjoner og korte lydsnutter. Det er en spesiell atmosfære, en urkraft og en historie som formidles her, og den må høres og ses ordentlig, i sin helhet, for å forstås.
Gåte er kanskje en gåte for Europa akkurat nå, men jeg tror og håper at alle som ser på den 9. og 11. mai blir så forhekset av den norske urkraften at de sitter måpende med «Gåtehud» (tusen takk for den, Stig Karlsen), etter vår opptreden, og at stemmene renner inn – ikke bare så det sikrer oss finaleplass men at vi også oppnår en meget respektabel plassering i den store finalen.
