Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Rekorder i ESC kan man regne på så mange måter, rekorden for å ikke å ha kommet seg til finalen på lengst antall år ble i år sendt fra Georgia og Latvia til vårt naboland i sør, Danmark og jeg tviler sterkt på at dette er en rekord de skryter hemningsløst over.

Våre danske venner, dette året representer av SABA har åpenbart rotet seg inn i en musikalsk hengemyr når det gjelder ESC og har ikke kommet seg til finalen siden 2019 og selv om da bare manglet 2 plasser og 7 poeng på snyte Norge for en finaleplass var de likevel det som må føles som milevis fra en finaleplass, noe også oddsen på forhånd var enige om, de tipper dem på 12.plass i sin semifinale og det stemte på en prikk.

En ting skal SABA ha, vokalt var det en stor fremgang bare på turen over Øresund, men det var vel også den eneste fremgangen denne låten hadde, selv om det skal sies at jeg på ingen måte ble plagsomt imponert over vokalen denne gangen heller, hun var rett og slett ingen stødig vokalist skulle det vise seg.

Når man i en låt om sand faktisk tar med seg ekte sand på scenen viser det en ide-tørke som man nesten fortjener når den er så åpenbar som dette, sleng inn et ganske så kjedelig show som jeg ikke helt kunne skjønne hva hadde med låten å gjøre så klarer våre danske venner å ødelegge det som i utgangspunktet er en ganske bra låt, at nordmenn som stemte mente at dette var denne semifinale-kveldens nest beste låt finner jeg litt rart, men musikk-smak kan man ikke diskutere, bare la seg forundre over.

Det kan virke som om våre danske venner nå må ha samling i bånn, kanskje finne nye mennesker som velger låter til den danske finalen, låter som kan fenge utenfor de danske grenser, for med den gjennomsnittlige kvaliteten det har vært på låtene i dansk MGP er det ikke rart de sliter internasjonalt.