Eric Saade, årets tredjeplassvinner i Eurovision Song Contest, gjør som sin svenske popkollega Robyn og gir ut to studioalbum med kort mellomrom. Det rykende ferske Saade vol. 2 er nå i butikkhyllene og er ment å ta unggutten fra Sverige et skritt videre på veien mot en internasjonal popkarriere.
Eric og managementet hans satt tidligere i år på en rekke nyskrevne låter som de valgte å splitte i to utgivelser. Saade vol. 1 kom ut i sommer og ble raskt en stor suksess med over 50 000 solgte eksemplarer hittil i Sverige. Albumet har ligget fjorten uker på topp 10 på albumlistene og gjort Eric til den mestselgende mannlige artisten i hjemlandet.
Med ti nye låter skal nå Saade vol. 2 følge opp der førstevolumet slapp, og i motsetning til vol. 1, som brukte lang tid på å finne veien over grensen, er Saade vol. 2 på plass i norske butikker i nøyaktig rett tid til julesalget. Her byr Eric på mer av det samme som karakteriserte forrige plate – velprodusert og tøff elektronika-basert popmusikk med bred appell.
Førstesingelen Hotter Than Fire med den populære amerikanske elektropop-sangeren Dev som gjesteartist er allerede ute, og har sust inn på singlelistene i Sverige. Eric fremførte låten live under den svenske idrettsgallaen tidligere i høst, og for bare få dager siden ble også den offisielle videoen sluppet.
Eric har selv vært med på å skrive alle sangene på Saade vol. 2, med noen forskjellige samarbeidspartnere – blant annet Salem Al Fakir fra Melodifestivalen 2010. Allikevel går navn som Jason Gill og Julimar Santos igjen på de aller fleste sporene, noe som gjør dette til et mer strømlinjeformet album enn Saade vol. 1 – men dermed også med noe mindre variasjon.
Det finnes kun én virkelig ballade her, Without You I’m Nothing, men til gjengjeld får man en solid dose med tunge, club-aktige rytmer og heftige beats. Eric viderefører den litt «tyngre» popstilen fra sitt forrige album, og leverer også langt på vei gode melodier som sitter i øret. Et av høydepunktene er den intense Fingerprints, som har et suggererende refreng og er krydret med fiffige autotune-detaljer.
Å gi ut to plater har sikret Eric to runder med utstrakt turnesuksess, både i sommer og til våren, og vil etter alt å dømme også vise seg å være en kommersielt fornuftig avgjørelse når salgstallene tikker inn. Men musikalsk hadde han kanskje vært vel så tjent med å samle det beste fra de to utgivelsene på ett album – og dermed sannsynligvis halt i land minst ett ekstra øye på terningen.
Det er noen spor, både på Saade vol. 1 og vol. 2, som oppleves litt for sterkt som fyllstoff til at noen av albumene fremstår som virkelige innertiere. Men for all del, det er masser av solid pophåndverk og fengende melodier som kan engasjere lytteren her, slik som for eksempel den sprudlende og medrivende Love Is Calling.
Spørsmålet blir nå om Eric Saade klarer å ta steget ut i den store verden, eller om han i all hovedsak forblir et svensk (og delvis nordisk) popnavn. Foreløpig har de største fremgangene hans vært på hjemmebane – så gjenstår det å se om det vil forandre seg i fremtiden.
Foto: fanpop.com
