Det har gått 1 ½ måned siden Loreen og Sverige tok hjem seieren i Eurovision Song Contest 2012. Over 3000 utenlandske journalister hadde inntatt Baku og under to hektiske musikalske uker ble mediefokuset på konkurransen og på det diktatoriske vertslandet Azerbajdsjan enormt stort, antageligvis større og mer negativt enn de Aserbajdsjanske myndighetene hadde tatt høyde for.

De aserbajdsjanske arrangørene la opp til å vise verden et gullkantet glansbilde av den strengt styrte nasjonen. Presidentfruen Mehriban Aliyeva satt selv øverst i arrangementskomiteen og la føringer for hvordan landet skulle promoteres og hennes mann presidenten bevilget penger som om oljefondet tilhørte hans egen lommebok og ikke det aserbajdsjanske folk.

TV-bilder av vakre og storslåtte bygninger, brede avenyer, fontener, blomster og moderne kunst, alt lekkert lyssatt på kveldstid, rullet over TV-skjermene i millioner av hjem i Europa og man kunne lett få inntrykk at Baku er et paradis på jord.

For fru Aliyeva og hennes man presidenten ble det nok en strek i regningen at menneskerettighetsorganisasjoner og utenlandsk presse feide dette til side og satte mye større søkelys på de menneskelige rettighetene, presse og ytringsfriheten i landet enn prismekronene som for anledningen var hengt opp i Bakus shopping- gater.

Diktaturet fikk en stygg ripe i lakken da tilreisende journalister fra orkesterplass kunne bevitne at politiet mishandlet og arresterte opposisjonelle demonstranter, som ønsket fokus på ytringsfriheten i landet. På et øyeblikk var TV-bildene ute i hele verden og lite minnet om det glitrende Baku som ESC arrangørene så desperat ønsket å vise fram.

 I løpet av de to ESC ukene kom også flere av de konkurrerende artistene med uttalelser som heller ikke gikk i Aserbajdsjans politiske favør og myndighetene kvitterte med å beskylde flere av de konkurrerende delegasjonene for forsøk på oppvigleri. Man gikk så langt som å stoppe flere fra det norske NRK-teamet i tollen med påfølgende trakassering. Protester fra mange av EBUs kringkastere gjorde at opptrinnet ikke passerte i stillhet og Norge ble oppfordret til å boikotte konkurransen.

EBU, som har en moralsk og kontraktmessig plikt til å være med på å fremme frihet og demokrati i sine medlemsland, ble sterkt kritisert for å la Aserbajdsjan arrangere konkurransen og har antagligvis i ettertid satt kniven på strupen til vertslandet.

Det positive i det hele er at resultatet av all negativ fokus har ført til at myndighetene i Aserbajdsjan har begynt å snakke med sine kritikere. ”Ting har forandret seg” sier regimekritiker Mehman Alijev, som er redaktør for Turan News Agency. ”Det aserbajdsjanske sivile samfunn er klart styrket etter Eurovision. Vi klarte å utnytte ESC til vår fordel ved å vise frem feilene ved regimet” slår han fast.

Rasul Jafarov fra ”Sing for Democracy” er enig: ” Myndighetene fikk føle hvilken makt frivillige organisasjoner har og nå vil de ikke være fiende med oss” sier han. Han og andre aktivister og journalister hadde uformelle og positive samtaler med myndighetene i forrige uke: ”Vi kunne snakke om alt” slår han fast, ” de hørte på oss og det var en ekte dialog. Målet er å få til flere slike møter”. Rasul Jafarov sier videre at han har jobbet med menneskerettigheter i sju år men aldri før møtt slik åpenhet fra de aserbajdsjanske myndighetene.,

Maria Dahle fra Menneskerettighetshuset kan fortelle at pga Eurovision har flere europeere blitt kjent med Aserbajdsjan og situasjonen der og derfor kan ikke myndighetene overse problemene. Hun har nettopp kommet hjem fra møter i Baku og hun forteller at for første gang fikk de møte presidentadministrasjonen, noe som er et steg i riktig retning. Hun tillegger også USAs utenriksminister Hilary Clinton, som nettopp har vært på besøk, mye av æren for den nye åpenheten.

Maria Dahle forteller at de diskuterte muligheten av å åpne Menneskerettighetshuset i Baku igjen. Huset ble stengt og revet av myndighetene i fjor fordi myndighetene ble redde når de så hvor populært huset ble blant unge aktivister.

Media gjorde en svært god jobb med å følge med på det som skjedde i Aserbajdsjan, også det som skjedde utenfor Eurovision scenen i Crystal Hall. De Aserbajdsjanske myndighetene ble sjokkerte da de så hvilke bilder av landet som kom ut i internasjonal media, når de selv trodde de hadde kontroll over situasjonen. Dette og det faktum at Europarådet har begynt med en mye klarere tale overfor Aserbajdsjan har hjulpet på situasjonen, poengterer Maria Dahle.

Selv om Aserbajdsjan har langt igjen til demokrati og frihet, de fengsler fremdeles opposisjonelle og journalister på grunnlag av falske og oppkonstruerte anklager, er aktivister som Rasul Jafrov optimistisk med hensyn til framtiden. Han tror helt sikkert at Aserbajdsjan på sikt vil oppleve ekte demokrati; ”Selv om myndighetene fabrikkerer bevis om kriminelle forhold mot de som taler de midt i mot, ligger framtiden i våre hender” avslutter han stolt.

Man skal derfor ikke kimse av at all støy og negativ fokus i forbindelse med avviklingen av ESC i Baku. Den har ikke vært forgjeves. Det har definitivt tent en gnist om håp i det Aserbajdsjanske folk om at det nytter å stå opp for frihet og demokrati og at man ikke står alene. Vi kan også håpe og tro at Aliyev-familien har tatt en titt på sitt eget land fra et utenlandsk ståsted. Da vil de fort se at det ikke er gull alt som glitrer.

Kilde: nrk, aftenposten.no