MGP-historien ville ikke ha vært den samme uten nummer to-låtene, eller nummer tre-låtene for den saks skyld.
Noen årganger gjennom tidene har opplagt levert helt feil vinnere i vår hjemlige ESC-uttakning, mens andre år har levert … øh… feil låter i feil år(!).
Her er ti norske MGP-bidrag som aldri representerte Norge i Eurovsision, men som jeg mener burde ha gjort det.
PS! Dette er en såkalt subjektiv blogg, og deretter bør jeg vel bemerke har selvfølgelig kun har kikket tilbake til på den MGP-historien jeg selv husker og kjenner: Dvs fra 1982 og fremover. Rekkefølgen er ikke prioritert.
1. 1984: Silhouette – A-oa-oa-oa (3)
Frisk retro med noe overivrig og frenetisk koreografi. Tre fattige poeng unna seieren, og i et år med gullsko, skigåing og lignende retrolåter kunne denne kanskje hevet oss inn på topp 10 i Luxembourg.
2. 1988/89: Jahn Teigen (2/uplassert)
Glasnost burde ha kommet i 1989, den er bedre enn Optimist – som egentlig burde ha vunnet nettopp i 1989! Problemet med 1989, er et noe undervurdert bidrag med … :
3. 1989/90/92 Tor Endresen (2/3/2)
… som fra mitt åsted får trekke lodd om hans bidrag fra disse tre årgangene. Til det gryr av dag ville ha gjort det bedre enn svake Venners nærhet, men når ikke opp mot Teigens to nevnte bidrag over. Cafe le Swing? Populær på norske radioer, men i 1990 hadde både Island og Danmark happy-go-round låter. Radio Luxembourg er Torens beste, flere FM-frekvenser bedre enn Trøans Visjoner. Men … Ville den blitt for norsktopp i Malmö 1992?
4. 1991 – Wenche Myhre – Du skal få din dag i morgen (3)
Wenche er også en sterk kandidat til 1992-deltakelse. På dette Creation-skapte bidraget gjør hun nettopp hva hun kan aller best: Hever en ordinær låt til sin egen. Indianersekvensen er verdt 10 points alene.
5. 2003 – Alfie – One (2)
Et av tidenes sterkeste norske MGP-låter hadde ikke sjans mot Jostein i 2003. 28.000 stemmer skilte One fra nettopp nr. one: Det hadde neppe hendt året etter. Jostein er vi ennå stolte over: Jeg er skråsikker på at vi også hadde vært stolte over Alfie om han hadde funnet på å sende One inn året etter!
6. 2000 – Jan Werner – One More Time (2)
Mer «One». Denne gang er jeg litt usikker på om hans sølvplass dette året var berettighet eller ikke, da jeg må innrømme at Charmed var riktig så charmerende. Et årbytte måtte her ha gått ett år tilbake, til 1999 – men jeg tror kanskje denne vakre balladen allikevel hadde gjort det bedre blant bidragene i Stockholm enn i Jerusalem. Jan Werner fortjener uansett en finaleplass, men å «flytte» bidraget frem til 2001 går ikke – for der finner vi to andre sterke kandidater som garantert ville ha løftet oss til en deltakelse i 2002 (som vi jo måtte stå over):
7: 2001 – Elin Torset – Brigher than Light (2)
Enkel og banal, men du-irske-verden så effektfull. Ukjente Elin gled inn i øregangene på samme måte som Jon English 19 år tidligere, og jeg gror Island og Irland alene hadde doblet vår poengesum fra dette året med dette bidraget. Lang flere kunne det ha blitt med:
8. 2001 – MOCCI – You’ve Got the Motion (3)
Tenk bare: Etter kanskje en av historiens mest begredelige ESC-starter (Nederland, Island …), kommer MOCCI stormende inn med rytmer og ikke minst stemme og sjarm og setter Parken på hodet. Jeg ombestemmer meg: Alfie, du skulle ha sendt One inn i 2002. For der hadde vi vært da!
9. 2004 – WIG-WAM – Crazy Things (3)
Joda, de fikk sin og også en norsk revansj året etter. Men Glam & Co ville garantert vakt oppsikt også i Istanbul, og låten er i ettertid «far bedre» enn Knut Anders’ High. Arlene Wilkes ble nummer to i denne norske finalen, men hun gjorde nok helt riktig i mine ører å dra hjem ….
10. 2010 – Bjørn Johan Muri – Yes Man (4)
Siste bidrag her var et vanskelig valg, stående mellom Bjørn Johan, Jannicke (2007) og Adelèn (2013). Fellesnevneren for disse er … at det finnes ingen fellesnevner. Adelèn burde ha kommet i 2012 (for Tooji, som imidlertid det året var vårt beste valg), mens Jannicke i det minste hadde et refreng i bagasjen fremfor flaue Vailar bandango (eller hva den nå het) i 2007.
Det må deriimot bli Bjørn Johan, fordi han hadde en poplåt med det lille ekstra, som uansette utfall i Oslo i det minste ville vist at Norge var mer enn feler og rosa pastellkjoler.
Hva mener du? Hvilke MGP-låter tror du vi burde ha sendt?