Klokken 18:00 i kveld var fans og journalister samlet på rådhusplassen her i Wien – Da var det nemlig tid for den offisielle åpningen av Eurovision Song Contest.

På vei inn mot rådhusplassen ble vi møtt av avstengte områder der fansen hadde stilt seg opp, i en kø som var så lang øyet kunne se, for å få et glimt av årets artister.
Sikkerheten var skyhøy hvis man sammenligner med fjorårets, noe avslappede, åpning i Danmarks hovedstad.
Når fansen endelig slapp inn, løp de om kapp for å sikre seg en plass med god utsikt til den røde løperen.

DJen varmet opp med gamle vinnerlåter av alle slag og plutselig dundret Euphoria over høyttalerne. Da skjønte vi at noe var i ferd med å skje!

Artistene rullet sakte opp til den røde løperen i både busser og biler, journalistene kastet seg over dem og fansen klatret opp på avsperringene og presset seg frem. På et slikt arrangement kan man ikke bry seg så mye om intimgrensene sine, det er hvert fall sikkert.

Artistene strømmet på og det var veldig interessant å se hvem som brukte lengst tid på å komme seg opp den lange røde løperen. Enkelte bare stormet forbi oss, blant dem var Finland, Australia og Italia. Mens andre brukte lang tid.. Veeeldig lang tid faktisk.
(Under fjorårets åpningsseremoni var Conchita en av artistene som brukte lang tid, fordi ALLE ville ha en bit av henne. Og vi vet jo hvordan det eventyret endte.)
I år var det Norges Mørland og Debrah Scarlett som brukte lengst tid, og det virket som absolutt alle ville ha en smakebit av den norske duoen.

Det er umulig å forutse hvordan Norge vil plassere seg i årets konkurranse, men interessen for våre representanter iog deres bidrag har vokst seg større og større de siste ukene, noe som gjør det ekstra hyggelig å være norsk i Wien akkurat nå om dagen.