Noen få ble stjerner, andre hørte vi aldri noe mer til – men samtlige vinnere av Eurovision har en historie. Vi tar et dykk inn i både det kjente og ukjente, der vi forsøker å finne ut hva som hendte med navn og artister etter en Eurovision-seier. Denne gangen skal vi tilbake til Istanbul i 2004, der ukrainske Ruslana tok seieren med låten «Wild Dances».
Ruslana Stepanivna Lyzjytsjko ble født 24. mai 1973 i den vest-ukrainske byen Lviv. Allerede som fireåring begynte hun å ta timer innenfor klassisk musikk, og tre år senere reiste hun ut på turné sammen med et barneensemble. Senere ble hun uteksaminert fra Lviv National Musical Academy i hjembyen som pianist og orkesterdirigent.
I 1996 vant hun sangfestivalen Slavians’kyj Bazar i Vitebsk i Hviterussland, og to år senere ga hun ut sitt debutalbum Myt Vesny – Dzvinkyi Viter. Deretter kom albumene på løpende bånd: Ostannye rizdvo 90 i 1999, Naikrashe i 2001, Dobriy vechir, tobi… i 2002, og Dyki Tantsi i 2003.
Ruslana var dermed en etablert artist da hun i 2004 ble Ukrainas representant i Eurovision, og ga hjemlandet sin første seier i konkurransen med låten «Wild Dances». Låten fikk 280 poeng, noe som var poengrekord den gangen – en rekord som varte frem til finske Lordi vant to år senere. Det første verset i låten er på engelsk, mens det andre er på ukrainsk, og «Wild Dances» var dermed den første vinnersangen som delvis ble sunget på et annet språk enn bare engelsk etter at språkregelen ble tatt bort i 1999.
Se Ruslana fremføre «Wild Dances» i Eurovision-finalen i 2004 her:
Prestisjetung pris
Låten ble en hit over hele Europa, og i Ukraina nådde den fem ganger platinum. Kort tid etter vant Ruslana den prestisjetunge prisen World Music Award i Las Vegas som den mestselgende ukrainske artisten i verden. I tillegg har hun mottatt over 40 priser i hjemlandet. Eurovision-seieren gjorde Ruslana til en verdenskjent stjerne som nå har utallige konserter og TV-shows på sin CV.
I 2004 ga hun ut sitt første engelskspråklige album med samme tittel som hennes udødelige Eurovision-låt. Videre har hun gitt ut albumene Amazonka og Wild Energy (begge i 2008) og Ey-fory-ya (2012). I 2013 slapp hun sitt foreløpig siste album – My Boo – en engelsk versjon av albumet hun slapp i 2012. Ruslana er imidlertid ikke bare en dyktig artist – hun har mange roller. Hun er også dirigent, pianist, låtskriver, produsent og designer. Hun regisserer og redigerer musikkvideoene sine selv, og er også direkte involvert når det kommer til valg av antrekk, dekorasjoner, lyseffekter og koreografi på scenen.
Stort engasjement
Ved siden av artistkarrieren har Ruslana hele tiden hatt et stort politisk engasjement, og har brukt sin sterke stemme flittig for å sette fokus på saker hun er opptatt av. I en periode var hun endog parlamentsmedlem og nestleder i partiet Our Ukraine. I 2004 var hun en av symbolfigurene til oransjerevolusjonen i hjemlandet. Den sittende statsministeren Viktor Janukovytsj ble beskyldt for å ha bedrevet valgfusk under presidentvalget det året, og opposisjonstilhengerne etablerte da en teltleir utenfor parlamentet i Kiev, der de viste sin støtte til utfordreren Viktor Jusjtsjenko ved å bære oransje skjerf og luer. Denne støtten førte til at en ny valgomgang ble avholdt der Jusjtsjenko gikk av med seieren. Etter at valgfusket ble avdekket var Ruslana en av de første til å ta aktivt del i demokratibevegelsen i landet, og blir av mange betraktet som et symbol på det moderne Ukraina.
Hun har også stått i front for at Ukraina skal bli en del av EU. Ruslana var delaktig i det såkalte Maidan-opprøret i 2013 og 2014, der det ukrainske folket demonstrerte mot president Janukovytsj som nektet å undertegne en planlagt handels- og samarbeidsavtale med EU og istedet ønsket å knytte landet nærmere Russland. Saken økte slik i omfang at over 100 demonstranter og rundt 20 politifolk ble drept i de harde sammenstøtene.
Engasjementet hennes favner imidlertid bredt. Hun har vært svært opptatt av gatebarna i Kiev og har holdt veldedighetskonserter til støtte for barnesykehus og ofrene etter flommen i Ukraina i 2008, der tusenvis ble hjemløse. Hun har støttet kampen mot menneskehandel, og blitt utnevnt til Ukrainas Goodwill-ambassadør av UNICEF. I 2013 ble Ruslana til og med inkludert på listen over verdens ti mest innflytelsesrike kvinner av Forbes Magazine. I 2014 var hun en av mottakerne av International Women of Courage Award, som utdeles av USAs utenriksdepartement.
– Vi må kun gå fremover
Og Ruslana ligger ikke på latsiden nå heller. Forsidebildet hennes på Facebook prydes nå blant annet av at hun er «Internasjonal ambassadør for fornybar energi». Og hun har vært aktivt opptatt av årets presidentvalg i hjemlandet.
Tidligere i år gikk hun også inn i debatten om at Ukraina valgte å trekke seg fra årets Eurovision, og la ut et lengre innlegg om dette på sin Instagram-konto. Blant annet skrev hun:
«Jeg er kategorisk uenig i Ukrainas avgjørelse om å ikke delta i Eurovision Song Contest 2019! (…) Å trekke seg er et skritt bakover. Vi må kun gå fremover. I alle år har Ukraina erklært på den internasjonale arena at vi er en ung og progressiv nasjon. Vi kan ikke nekte å delta i Eurovision. Vi må se etter en løsning og gi muligheter til unge ukrainske talenter.»
Sist gang Ruslana selv dukket opp i Eurovision-sammenheng var i 2017, da konkurransen igjen ble arrangert i Ukraina. Hun fremførte da sin nyeste singel «It’s Magical», og beviste til fulle at sceneformen fortsatt er intakt og vel så det. Se opptredenen hennes igjen her:
