Her kommer noen «på stedet»-inntrykk fra den første prøvedagen her i Baku. Ni artister har hatt muligheten til å gjøre seg kjent med scenen og arenaen, og også fått gjort de innledende justeringene på både lyden og det visuelle.
Først ute var Rambo Amadeus for Montenegro. Han gjennomførte bedre enn mange hadde fryktet, og det er ingen tvil om at han er en dyktig artist. Det er ganske stor enighet her om at teksten er herlig ironisk og kritisk, men ikke mange finner særlig glede i fremføringen. Det «trojanske esel» gjorde sin inntreden på Eurovision-scenen, og det er unektelig ganske morsomt.
Bilde fra esckaz
Ellers skjedde det så mye rart på scenen under dette nummeret at det er vanskelig å si noe som helst om noe som helst…I tillegg var stemmen hans mikset velig lavt i forhold til musikken, så mumlingen ble nærmest uhørlig.
Island leverte en god prøve, spesielt tatt i betraktning at de kom til arenaen omtrent direkte fra en 25 timers reise… De to første gjennomgangene var litt «ruskete», spesielt var Jónsis stemme litt skjelven. Men de to siste gjennomkjøringene satt som et skudd, og leverer de som dette under konkurransen er muligheten til stede for at vi skal til Reykjavik neste år. Og nei; det er ikke jeg som sier det…jeg har hatt en ganske stor rundspørring, og «alle» er enige. Selv et par som ikke egentlig liker sangen i det hele tatt. Og som du kan se over er backdrop’en dramatisk og flott!
Neste land på scenen var Hellas, som leverte en helt ok prøve. Dansenummeret er underlig, for å si det pent, og koristen bak på scenen virker å synge akkurat det samme som Eleftheria. Mange her mener at dette var en av de svakeste prøvene i dag, men det kan jeg ikke forstå. Flere av de andre var dårligere, etter min mening.
Neste ut var Latvia, og den gikk jeg som sagt glipp av, siden krasjet med den Islandske pressekonferansen. Flere av de jeg snakket med har imidlertid blitt skuffet over dagens latviske prøver. Stemmen hennes var bra, men fremføringen var ikke overbevisende.
SÅ kom Albania, og her er det ingen tvil; dama kan sine saker. Og hun synger helt seriøst flette av konkurrentene! Og INGEN jeg har hørt er uenig i det. Det folk ER uenig om er om sangen hennes er bra eller ikke… Hun sang vel, såvidt jeg kunne høre, ikke en eneste tone feil under alle gjennomføringene sine.
Etter Albania kom dagens lille lykkepille! Romania er definitivt ikke konkurransens kvalitetsbidrag, men gleden de fremfører bidraget sitt med er meget smittende! Og hun synger fjellstøtt på de fleste gjennomkjøringene. Instrumentene bidrar også til å spre en aura av spilleglede over nummeret. (Bilde kommer senere.)
Så sto Sveits for tur, og de leverte vel omtrent som forventet. Stemmene var litt opp og ned, og fremføringen var typisk rockeband; ikke så helt ulikt Lovebugs, men ikke så statisk.
Iris for Belgia leverte noen av dagens sureste toner, men mesteparten av tiden sang hun atskillig bedre enn jeg fryktet. Hun synger fortsatt med masse luft i stemmen, og hun lager de mest fantatiske grimaser under fremføringen.
Pernilla har visst kvittet seg med danseren, noe som må sies å være en fordel for det finske bidraget. Hun hadde imidlertid mange andre problemer under prøvene sine. På den ene gjennomgangen gikk backingtracket hennes i over et minutt, mens hun fiklet med in-ear’en sin, før hun begynte å synge. Neste gjennomkjøring virket å gå bra, helt til det brått kom en fryktelig feedback… Men de siste to forsøkene gikk som de skulle, og Pernilla har menge fans her i pressesenteret.
Dagens prøver er over, og min vurdering er at Island, Albania og Romania er helt sikre finalister, Finland, Hellas, Sveits og Latvia er mulige finaliser, mens Montenegro og Belgia er sjanseløse…
Jeg legger inn flere bilder i denne artikkelen i morgen; nå står et lite glass på Euroclub for tur, før jeg skal SOVE!! 5 timer på to døgn er litt i minste laget…