Noen få ble stjerner, andre hørte vi aldri noe mer til. Men samtlige vinnere av Eurovision har en historie. Vi tar en dykk inn i både det kjente og ukjente, der vi forsøker å finne ut hva som hendte med navn og artister etter en Eurovision-seier. I dag tar vi turen tilbake til 1967 og til britenes første og stolte seier: Sandie Shaw..
Det sies at britene i et par generasjoner stolt kunne utbasunere «Sandie Shaw» om man spurte hva de først og fremst forbant med Eurovision. Grunnen til det var foruten at dette var britenes første seier i konkurransen, men også at Shaw egentlig aldri fikk den helt store karrieren.
Navnet hennes ble og var forbundet med konkurransen.
Storbritannia hadde allerede i 1967 etablert seg som en slags evig toer. Seieren i Wien var derfor kjærkommen, og BBC hyret året etter inn selveste Cliff Richard til å forsvare seieren på hjemmebane.
Slik gikk det jo ikke – men det er annen historie.
Sandie Shaw, egentlig Sandra Ann Goodrich, var 20 år gammel da hun fremførte Puppet on a String. Hun var da allerede et etablert navn på de britiske øyene, med en rekke topp 5-singler – deriblant to listetoppere. Hun var bare en av en rekke unge kvinnelige sangerinner, som på denne tiden herjet rundt på de britiske listene.
I Norge var hun forholdsvis ukjent, der kun 1965-hitten Long Live Love hadde snertet innom VGs singlebarometer.
Rett skal være rett: I 1967 hadde den største populariteten for Sandie lagt seg, og historien sier at hun slett ikke var glad for låtene hun ble utdelt i den britiske uttakningen. Seieren gjorde allikevel sitt til at hun gjorde et godt comeback på de øverste trinnene av barometrene, og vinnerlåten ble også hennes største suksess utover de britiske grensene.
Shaw valgte selv å ikke bygge på denne vinnerlåta, og valgte i stedet å fortsette med sitt helt eget løp. Dette inkluderte en egen kleskolleksjon, samt et eget TV-show i 1968: The Sandie Shaw Supplement.
I 1969, like før hun trakk seg noe tilbake for å prioritere familie og barn, fikk hun sin siste store slager med Monsieur Dupont, som også gjorde bra her i Norge.
Utover 1970-tallet var hun aktiv bak kulissene i musikkbransjen, men gjorde kun sporadiske innspillinger. Hun laget også noen barnebøker, samt vakte noe oppsikt da hun konveterte til buddhisme.
Shaw fikk et lite comeback i 1984 da låta Hand in Glove slett ikke gjorde det ille i samarbeid med The Smiths, men hun valgte nok en gang å ikke bygge videre på en ny platekarriere – og satset på å skrive for scene- og bokmarkedet.
Etter å ha nokså åpenlyst rakket ned på hennes egen seier og vinnerlåt i en årrekke, ble hun etter hvert nokså mildere stemt mot sin Eurovision-opptreden. I 2007 brøt hun mot alle tidligere barrierer, da hun i anledning 40 års-jubileet for seieren utga en helt ny versjon av Puppet on a String eksklusivt på hennes egne hjemmesider.
Det siste tiåret har hun også unnagjort noen sporadiske opptredener, blant annet på britisk radio, før hun i 2013 annonserte at hun trakk seg tilbake både som skribent og artist for godt.
Sandie Shaw var kanskje et godt eksempel på et navn som trakk seg tilbake så å si på topp, da hun valgte å prioritere familie fremfor artist- og kjendisliv.
Som tidenes første britiske vinner av Eurovision, har hun imidlertid for alltid brent seg fast i minnebøkene – i alle fall på de britiske øyene.
