Blogg: Gåtefullt blodig fra Gåte

Foto: Mandy Pettersen / ESC Norge

Dette er et blogginnlegg skrevet av Anders Martinius Tangen

Vi står foran delfinale 2, og jeg fortsetter med en bloggserie der jeg går litt inn i teksten på alle låtene. Bandet Gåte kombinerer tradisjonell musikk med moderne rock, og baserer ofte låtene sine på gamle sagn og dikt. Slik også med Ulveham. Ganske blodig også.

Forkortet

Ulveham er blant låtene som ble gitt ut før låtene til MGP var plukket ut. I slutten av oktober kom Gåte med sin EP «Vandrar». Originalversjonen som kom da er nesten seks minutter lang. Mens en MGP-låt som kjent kan være maks tre minutter. Så her ar de kuttet en del i teksten. For «Ulveham» er inspirert av en rundt 1000 år gammel tekst, eller et sagn. Dikt og fortellinger fra denne tiden har veldig mange vers. Så gjennom forkortingen er sangen både blitt kortere og kanskje mer gåtefull. Tekst og melodi er skrevet Gåte selv som består av Sveinung Eklo Sundli, Ronny Graff Janssen, Marit Jensen Lillebuen, Gunnhild Sundli, Magnus Børmark og Jon Even Schärer

Stemora igjen

Som så mange andre tradisjonelle folkeeventyr har stemora også i «Ulveham» en viktig plass. Teksten Ulveham handler om en «ulveham», altså ulvedrakt, som hovedpersonen i teksten blir forbannet med. Vokalist i Gåte, Gunnhild Sundli, sier til escNorge at dette ikke er en hyllest av de gule ulvene i Subwoolfer. Det handler derimot om at stemoren hennes, gir henne en slags forbannelse etter et besøk på Kongens slott. Der hun i utgangspunktet var blitt omdannet til hest, og som der ble brukt av både Kongelige og andre staselige folk. Det var kanskje ikke stemoras plan.

Så skapte ho meg i ein ulve grå
Ho sa at eg sille på skogjen gå
Ho sa at eg sille ikkje få bot
Før eg fekk drukkjin min broders blod

Brorens blod

Som alle andre forbannelser har også denne en løsen. Altså en måte å komme set ut av den på. Stemoren har satt at hun ikke er fri fra forbannelsen før hun har drukket sin brors blod. Og med det slutter teksten i den forkortede MGP-versjonen.

I fullversjonen har hele historien en vri, som gir en litt annen slutt på det hele. Her dreper rett og slett jenta i diktet moren sin, og gjør kort, eller kanskje enda verre, en lang prosess, ved å rive hjertet og hjerterota ut av sin mor.

så reiv eg ut hennes vistri sie
Så hennes blod de sprang så vie
så reiv eg ut hennas hjarterot
(så) eg fekk drukkji min broders blod

Som med folkeeventyrene for øvrig, så kan også denne teksten tolkes ut i fra at den har en større betydning. Gåte sier til escNorge at det handler om å frigjøre seg fra en forbannelse som hviler over oss. Og en kamp om å komme seg løs. I tradisjon med andre gamle folkeeventyr hvor troll skjærer opp sin egen mage, eller jenter som kapper av seg tær og hæler for å få skoen som tilhører Askepott til å passe de «falske» prinsessene, så er også dette blodig.

Frigjørelsen

Mye psykologisk forskning viser at det er et menneskelig behov for å lese om det grusomme, se skrekkfilmer og slike ting for å gjenkjenne det onde, og gjennom det også å gjenkjenne det gode. Som det sies: Uten mørke er det heller ikke lys.

Eller, vi kan bare sette oss ned, eller reise oss opp å «rave» til låta og stemningen i teksten, uten å gå altfor dypt inn i de blodige detaljene. Og velger vi likevel å gjøre det, så får vi til oss budskapet om vi alle kan frigjøre oss fra det vi måtte føle henger over oss av «forbannelser», som kanskje kan tolkes som negativt selvbilde, urolige tanker og følelser, eller annet vi selv opplever som tungt.

Så skal vi også ta til oss den delen av låta som ikke har tekst med ord, men det som kan kalles vokalisering. Og det er en lokk. En måte å synge på som ikke brukes særlig lenger. Men som Gåte ønsker å ta var på og vise fram. Da lokkes det på de gode kreftene, og det trenger vi kanskje alle i dagens tider.

Del:
Relaterte artikler
MGP
2024: Alle låtene
Intervjuer
2024: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2024
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien